Løgn og forbannet forfatter

Kanskje litt for overrasket over at det lyves i krig?

BOK: Skal du lese bare ei bok om Irak-krigen, vil du trolig ikke bli tilfredsstilt av Sigrun Slapgards «Krig og løgn». NRK-korrespondenten kom da heller ikke, til tross for omfattende sikkerhetskursing og krigsforberedelser, lenger enn til det provisoriske informasjonssenteret i Qatar, der USA lekte med sin egen musehale og 700 journalister kvesset sine pent brukte katteklør. «Krig og løgn» er ingen dagbok fra krigskorrespondenten, men en medieanalyse sett fra innsida av systemet.

Er man mindre opptatt av selve krigen (som hos Slapgard først starter på side 123), så fungerer boka som en god oppsummering av det mest sentrale utenrikspolitiske nyhetsbildet det siste året. Man kan innvende at dette har vi hørt før, men når folk flest knapt husker hva de så på Dagsrevyen i går, så er gjentakelsene betimelige.

Slapgard forfølger løgnene, og spesielt den største av dem alle foreløpig: at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. NRK-journalisten er indignert - for ble vi ikke redde? Var ikke vi som journalister med på å spre redselen? Hvorfor greide vi ikke å avsløre løgnene, men tvert imot videreformidlet dem - kveld etter kveld?

NRK-journalisten gir ingen svar som kan forhindre tilsvarende massepsykose i framtida. Men gir Slapgard et representativt bilde av den etter hvert så forbanna stemningen på NRK-huset i våres, så jobber trolig den innebygde løgndetektoren på overtid nå.

Så får vi stole på at nyhetsredaksjonen husker sine sendinger bedre enn seerne.