VIKTIGST: «Hold fast i utgangspunktet: Det beste for barna er like mye kontakt med begge foreldrene», skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
VIKTIGST: «Hold fast i utgangspunktet: Det beste for barna er like mye kontakt med begge foreldrene», skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Løgn og statistikk

De fleste barnefordelingssaker avgjøres utenfor rettsapparatet.

Debattinnlegg

Lise Christensen, politisk talskvinne i Tid for barn, kommenterte 8. mai mitt innlegg i Dagbladet som omhandlet svakheter i systemet når mor og far ikke blir enige om fordeling av barn etter samlivsbrudd. Hennes innlegg gir skinn av en sannhet som ikke har noen forankring i virkeligheten. Mark Twain gjorde Benjamins Disraelis frase populær: «Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk.»

Det statistiske materialet som legges frem har ingen signifikans - resultatet kan like gjerne skyldes tilfeldigheter. Når tolv saker er behandlet i Høyesterett i løpet av en 25 års periode med et resultat på 50/50 sier det ingenting. Kast en mynt i luften tolv ganger og se hvor mange ganger den lander på hver side. Hva beviser det? Sakene som er behandlet i lagmannsretten er anket fra Tingretten og utgjør en marginal og tilfeldig andel. Verre blir det når man vet at de fleste sakene avgjøres utenfor rettsapparatet, typisk at løsningen drives frem på Familievernkontoret eller i Barnevernet, uten at dette overhodet kommenteres. En slik lek med tall er like farlig som løgn.

Hold fast i utgangspunktet: Det beste for barna er like mye kontakt med begge foreldrene. Dette er hovedregelen i Sverige og det fremgår av loven (föräldrabalken) at det skal legges særlig vekt på «barnets behov av en nära och god kontakt med båda föräldrarna.» En bedre situasjonen for barna og lik mye kontakt med far og mor forutsetter at konfliktløsningssystemet endres. Det finnes ingen felles retningslinjer eller krav til hvordan prosessen skal foregå, noe som gjør den tilfeldig og uten rettssikkerhet. En part kan utsettes for urettferdighet, press og vilkårlighet uten å ha mulighet til å ivareta sine interesser.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

I dag har det ingen konsekvens om en av partene fremsetter uriktige påstander og bevisste løgner i den hensikt å oppnå et resultat. Dersom det avdekkes er konsekvensen i beste fall at utsagnet ikke tillegges noen virkning. Slik kan det ikke være. Både forhandlingene i og utenfor rettsapparatet bærer preg av «hestehandling» hvor fokuset på barnet kommer i skyggen. Familievernkontorets ris bak speilet er trusselen om en domstolsbehandling hvor lik samværsrett i praksis ikke idømmes. Derfor kan presset på far være voldsomt for å akseptere en skjevhet som kan bli langt verre dersom saken går til doms.

Regjeringen har i sin plattform sagt at barn har rett til begge sine foreldre, så jeg har store forventninger til barne- og likestillingsminister Solveig Horne som har bedt sitt departement om å se på regelverket og vurdere om det er behov for lovendringer. Men viktigere enn lovendringer er holdningsendringer som igjen medfører endret adferd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook