Løgn på løgn

Britisk intellektualisme på sitt aller beste (og mest jålete) - med et utall fortellinger i fortellingen.

Litteraturkritikeren, universitetslektoren og den prisbelønte forfatteren A.S. Byatt er av dem som klarer å formulere aktuell kunst- og litteraturteoretisk problematikk gjennom svært humoristisk og underholdende skjønnlitteratur. Bl.a. i de to oversatte «Besettelse» og «Matisse-historier», og nå også i denne boka der hun tar for seg biografisjangeren.

Perfekt biografi

Vi møter den puslete litteraturstudenten Phineas G. Nanson, som under en forelesning i poststrukturalistisk semiotikk angripes av en sterk lengsel etter «ting og fakta» og slutter på dagen.

I sin søker etter det han tror er håndfaste sannheter, setter han seg fore å skrive en biografi om biografen Destry-Scoles, forfatteren av et trebinds verk om universalgeniet og oppdagelsesreisende sir Elmer Bole, her framstilt som den perfekte biografi.

Destry-Scoles arbeidet også med den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné, Darwins mer ukjente fetter Francis Galton, hvis «eugenikk» ble misbrukt av nazistene, og endelig «knappestøperen» Ibsen.

De tre hadde det til felles at de alle forsøkte å finne lover eller kategorier for menneskelivet og dets forhold til «tingene». Ibsen gjennom å skape dramatiske typer og allmennmenneskelige sannheter, Linné gjennom sin innsamling og ordning av plante- og dyreriket og Galton bl.a. gjennom sine vitenskapelige menneskeeksperimenter.

Besk og jålete

Boka inneholder en vev av historier, sannheter, halvsannheter og direkte løgner - som Linnés egen skildring av en reise han aldri gjorde (til Lappland), Destry-Scoles som lyver videre på Linnés fantasier, og Byatt som igjen bruker dem til å dikte livet til den fiktive Phineas.

For forfatteren blander helt bevisst fiksjon og fakta, som en «besk kommentar» til den innlevende historiske biografi, men også til den såkalt objektive biografiske oppsamling av fakta.

For, skriver Byatt, fakta er bare et sammensurium av vage erindringer som biografen igjen setter sammen, helt vilkårlig og da egentlig som en kommentar til sitt eget liv. Dermed blir «Biografens beretning» egentlig en fortelling om den puslete litteraturstudenten Phineas.

Tørrvittig

Byatt har laget boka like komp-lisert som det hun mener enkeltmenneskets biografi er, og hun går langt i å bringe oss på villspor. Her er fiktive fortellinger om Ibsens møte med sønnen han ikke ville vite av, en liste over hans mange medaljer og ordner og et utall Ibsen-sitater, da selvsagt mye fra «Peer Gynt». Her er Linnés åndereiser, lange avhandlinger om bier, planter, genetikk. I de lengste passasjene rammes da også boka av kritikken som er reist mot den noe jålete (og lettvinte?) skjønnlitteraturen som fylles av avskrifter.

Men først og fremst er dette en intelligent roman med sin tørrvittige humor, lekende og frodige fortellinger i fortellingen, morsomme og eksklusive historiske fakta (og løgner) og ikke minst skarpe iakttakelser og refleksjoner.

Boka må ha vært et mareritt å oversette for Knut Johansen, som, så vidt jeg kan bedømme, har gjort en solid jobb.

SOLID OVERSETTELSE: A.S. Byatt har skrevet en intelligent roman som må ha vært et mareritt å oversette, mener vår anmelder.