STOR DIKTER: Mikhail Sjisjkins gjennombruddsroman foreligger nå på norsk. Foto: Lars Eivind Bones
STOR DIKTER: Mikhail Sjisjkins gjennombruddsroman foreligger nå på norsk. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Løgnaktig litterær heisatur

Russisk sjangerdans i mystisk roman.

||| BOK: «Hvis det et eller annet sted på jorden er slik at sårede blir slått i hjel med geværkolber, så er det faktisk helt nødvendig at folk et annet sted synger og gleder seg over livet! Jo mer død som omgir oss desto viktigere blir det å motvirke den med liv, kjærlighet og skjønnhet.»

Litt kryptisk
Krig, død og kjærlighet. Det er tema i den russiske forfatteren Mikhail Sjisjkins gjennombruddsroman «Venushår». Den litt kryptiske tittelen er navnet på en plante, men  også på den romerske kjærlighetsgudinnen. Litt kryptisk er vel sant og si også denne fem hundre siders romanen med et tidsperspektiv som spenner over noen tusen år.   Med ulike fortellerstemmer og en fortellerstil som veksler mellom biografi, dagbok, dialog, krimlitteratur, myter, bibelhistorie, russiske litterære klassikere og historiske fakta.

Russiske revolusjon
Et slags anker i boka er Tolkeren. Han intervjuer tsjetsjenske asylsøkere i Sveits. Innimellom leseren han Xenofon, en to tusen år gammel historie om greske leiesoldater og persernes felttog. Han skriver brev til sin sønn som han aldri sender. Og han planlegger en biografi om den russiske sangerinnen Bella.

Den får han aldri skrevet, men hennes dagbøker gjengies som en slags episk tråd gjennom boka. Bella er legedatter i et førrevolusjonært Sovjet, og vi får Sovjets dramatiske nittenhundretallshistorie fortalt gjennom Bellas bortskjemte romantiske ungpikerøst og blikk. Blant annet skyttergravshelvete under 1. verdenskrig gjengitt i brevs form fra hennes elskede.

Hærfører Dracula
Intet er nytt under solen. Dette synes å være det bibelske budskap i «Venushår ». Vi hører om Chloe og Daphne, vi sleiver innom eventyret om Froskeprinsessen og Tornerose. Og vi får fortellingen om Tolkeren og hans fraskilte kone Isolde. Alt uttrykker for det samme: Den store romantiske kjærlighet. Dette er kryssklippet med Kristi fotspor på Via Appia, og historiske og mytiske brutaliteter som da hærfører Dracula utslettet et helt folk for at de skulle slippe å lide. Innimellom får vi de skrekkeligste fortellinger fra asylsøkere.

Også disse er formulert som mulig diktning eller mulige sannheter, noe som oppheves fordi det kunne ha skjedd og det skjer hele tiden. Det har en overraskende sterk virkning. Blant annet den om kvinnen som blir funnet drept og lemlestet og stappet opp i en pipe. Her begår den sjangerdansende Sjisjkin en liten genistrek da han skriver i en lett krimlitterær form: Det lukkede roms mysterium; hvem myrdet kvinnen? 

Bunnsolid oversettelse
Denne boka er mest imponerende på grunn av det store stofftilfang og de mange litterære sjangerskift. Det må ha vært en enorm oversetterutfordring for bunnsolide Marit Bjerkeng.

Når det kommer til enkeltpassasjene derimot, er noe av det bare tilsynelatende godt og tåler ikke den helt store dvelen: «I begynnelse var kjærligheten. En sånn fortettet klump av kjærlighet. Eller snarere, det var ikke kjærlighet ennå, men trang til kjærlighet, for det var ingen å elske. Gud var ensom og frøs.»

Løgnaktig litterær heisatur