I FARE: De siste tallene fra FN melder om at Syria er verdens største humanitære krise. 13,5 millioner mennesker trenger hjelp. FN mangler over 22 milliarder kroner for å hjelpe flyktningene. Akkurat nå står Aleppo med to millioner innbyggere i fare for å bli fullstendig isolert, skriver Arild Hermstad. Foto: Rodi Said / NTB Scanpix
I FARE: De siste tallene fra FN melder om at Syria er verdens største humanitære krise. 13,5 millioner mennesker trenger hjelp. FN mangler over 22 milliarder kroner for å hjelpe flyktningene. Akkurat nå står Aleppo med to millioner innbyggere i fare for å bli fullstendig isolert, skriver Arild Hermstad. Foto: Rodi Said / NTB ScanpixVis mer

Løgnen om velferds­statens endelikt

Den norske velferdsstaten har ikke på noe tidspunkt vært truet av flyktninger.

Meninger

Det er snart et år siden en død gutt ble vasket opp på en strand i Middelhavet. Det tragiske bildet ble et sterkt symbol og utløste solidaritetskampanjer her til lands.

Men det varte ikke lenge. Da flyktningene begynte å sykle og gå langs veiene i Europa, utviklet det seg en ny retorikk. Flyktningene måtte holdes på en armlengdes avstand. Selve velferdsstaten var nå truet. Fortsatt har 60 prosent av alle nordmenn slukt skremselspropagandaen.

SKREMSEL: Trodde vi virkelig at den norske velferdsstaten ville bukke under av noen tusen flyktninger, spør Arild Hermstad. Foto: Jon Skille Amundsen
SKREMSEL: Trodde vi virkelig at den norske velferdsstaten ville bukke under av noen tusen flyktninger, spør Arild Hermstad. Foto: Jon Skille Amundsen Vis mer

Det siste året har vist at trusselen var en grov overdrivelse. Selvfølgelig kunne vi tatt imot langt flere. Selvfølgelig kunne vi bidratt langt mer til nærområdene. De siste tallene fra FN melder om at Syria er verdens største humanitære krise. 13,5 millioner mennesker trenger hjelp. FN mangler over 22 milliarder kroner for å hjelpe flyktningene. Akkurat nå står Aleppo med to millioner innbyggere i fare for å bli fullstendig isolert.

Samtidig i vår egen virkelighet: Det er salgsbonanza av luksusbåter i Asker. Salget av båter fra en million og oppover slår alle tidligere rekorder. Eiendomsmeklere melder om at hytter over fem millioner selges lettere enn noen gang. Og: omsetningen av kosmetikk her til lands nærmer seg elleve milliarder kroner. Hørte noen at det knaket i velferdsstatens sammenføyninger?

Jeg sitter tilbake med en tom følelse. Er det så lett å knekke en solidaritetsaksjon? Lar vi oss skremme til taushet gjennom skremselspropaganda? Trodde vi virkelig at den norske velferdsstaten ville bukke under av noen tusen flyktninger?

Det mest skremmende er hva det forteller om framtiden. Klimaendringene er i gang. Flyktningstrømmene vil tilta etter som de fattigste landene også vil rammes hardest av ekstremvær. Det vi trenger er solidaritet og dugnadsfølelse, ikke selvsentrering og ekstremforbruk.

De siste måneder har kommet med bud om økende isolasjonisme i Europa. Vi har opplevd Brexit og spådommer om redusert handel med varer og tjenester. Likevel har vi aldri vært dypere integrert i menneskers liv over hele kloden.

Nordmenn skummer i dag fløten av en globalisering som har foregått i rekordfart de siste årene. I løpet av en vanlig dag står Ola nordmann på skuldrene til arbeidere i titalls land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Bananer fra Ecuador, T-skjorter fra Kambodsja, Iphone fra Kina, sjokolade fra Elfenbenskysten. Prisene på alle disse produktene faller jevnt, og utgjør en stadig mindre del av nordmenns utgifter.

I Norge trenger vi en helt annen forståelse både for de akutte, ekstreme situasjonene som den i Syria, men også de langsomme, skjeve strukturene som holder folk i fattige land nede. Og ut av denne forståelsen bør det komme nye grep som kan avhjelpe den groteske urettferdigheten vi ser i verden.

Vi har et soleklart ansvar for å dekke våre medmenneskers grunnleggende rettigheter. Skal vi utnytte deres arbeidskraft, må de bli behandlet skikkelig. Vi kan bidra ekstremt mye mer for en rettferdig lønn for varene vi kjøper hver dag, men også direkte, med tilgang til skole og helsetjenester.

Kanskje betyr dette at vi trenger en «luksusskatt» i Norge? Det miljøskadelige og unyttige forbruket må stoppes. Til høsten skal regjeringen og støttepartiene legge fram sitt grønne skatteskifte. Folk som har råd til båter i millionklassen og palasser i strandsonen, bør bidra langt mer.

De positive mulighetene dette kan gi den norske befolkningen, er åpenbar. Forskning har vist at evne til å leve seg inn i andres liv og en opplevelse av at en bidrar til noe viktig, henger tett sammen med lykke. For de aller fleste nordmenn er ikke mer penger den kritiske faktoren for et godt liv.

Frp's skremselspropaganda har på sin side bare negative konsekvenser. De skaper framtidsfrykt og reduserer tillit. Den norske velferdsmodellen kommer til å leve godt i årtier framover. Og skulle noen true denne modellen, er det i hvert fall ikke flyktninger fra Syria.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook