I Dagbladet 17. juni skrev Kortfilmfestivalens Stig Andersen et debattinnlegg kalt «Stortinget må sørge for at vårt demokrati ikke uthules av rå pengemakt». Selv om jeg forstår at Andersen er opptatt av kunstnerisk frihet, er argumentasjonen med respekt å melde både overforenklet og navlebeskuende.

Andersens ønske om å vise filmen «The Magnitsky Act» på hans festival tar ingen hensyn til hvordan jeg eller andre i Sergejs familie ser på dette. Vi reagerer meget sterkt på filmen på grunn av løgnene den inneholder.

Dette handler ikke om kunstnerisk frihet, men om straffansvar. Min mann, Sergej Magnitskij, ble drept av russiske myndigheter, som deretter iverksatte den mest skamløse dekkoperasjonen i Russland, hvor ingen ble stilt til ansvar for sine forbrytelser. De eneste konsekvensene dette fikk for gjerningsmennene var internasjonale sanksjoner, slik som i den amerikanske loven Magnitsky Act.

Personene som profitterte på forbrytelsen ønsker nå å spre sine løgner (som enkelt kan tilbakevises bevismessig) til Vesten, i den hensikt å få opphevet sanksjonene. De forsøker å nedverdige Sergej og rettferdighetsarbeidet på alle mulige måter, inkludert denne filmen, for å få omgjort den eneste straffen de fikk.