DØDE I FENGSEL: Min mann ble drept av russiske myndigheter, som iverksatte en skamløs dekkoperasjon. Ingen ble stilt til ansvar for sine forbrytelser, skriver enken etter Sergej Magnitskij. Foto: Privat
DØDE I FENGSEL: Min mann ble drept av russiske myndigheter, som iverksatte en skamløs dekkoperasjon. Ingen ble stilt til ansvar for sine forbrytelser, skriver enken etter Sergej Magnitskij. Foto: PrivatVis mer

Løgner om min mann

Hva om noen ville vise en film om at Anders Behring Breivik var uskyldig, eller at holocaust aldri skjedde?

Meninger

I Dagbladet 17. juni skrev Kortfilmfestivalens Stig Andersen et debattinnlegg kalt «Stortinget må sørge for at vårt demokrati ikke uthules av rå pengemakt». Selv om jeg forstår at Andersen er opptatt av kunstnerisk frihet, er argumentasjonen med respekt å melde både overforenklet og navlebeskuende.

Andersens ønske om å vise filmen «The Magnitsky Act» på hans festival tar ingen hensyn til hvordan jeg eller andre i Sergejs familie ser på dette. Vi reagerer meget sterkt på filmen på grunn av løgnene den inneholder.

Dette handler ikke om kunstnerisk frihet, men om straffansvar. Min mann, Sergej Magnitskij, ble drept av russiske myndigheter, som deretter iverksatte den mest skamløse dekkoperasjonen i Russland, hvor ingen ble stilt til ansvar for sine forbrytelser. De eneste konsekvensene dette fikk for gjerningsmennene var internasjonale sanksjoner, slik som i den amerikanske loven Magnitsky Act.

Personene som profitterte på forbrytelsen ønsker nå å spre sine løgner (som enkelt kan tilbakevises bevismessig) til Vesten, i den hensikt å få opphevet sanksjonene. De forsøker å nedverdige Sergej og rettferdighetsarbeidet på alle mulige måter, inkludert denne filmen, for å få omgjort den eneste straffen de fikk.

Som Washington Post skrev den 21.6.2016: «Filmen er agitasjon og propaganda som blander fakta og diktning for å legge skylden for bedrageriet på Magnitskij og frikjenne russerne som var ansvarlige for hans død.» Enhver fornuftig og objektiv person som gjennomgår bevisene vi sendte Stig Andersen, ville kommet til samme konklusjon. Kremlin bruker kunst som medium for politisk propaganda, men mens dette er standard prosedyre i Russland, er dette første gang de bringer sin agitasjon og propaganda til Vesten.

Å tillate framvisning av filmen er ikke bare krenkende for Sergejs familie og for hans ettermæle, men også for de utallige andre som har kjempet mot korrupsjon og menneskerettsbrudd i Russland. Hva om noen ville vise en film om at Anders Behring Breivik var uskyldig, eller at holocaust aldri skjedde? Det kunne kanskje være beskyttet av kunstnerisk frihet, men ville vært moralsk galt.

Filmen er et angrep på et årelangt arbeid for rettferdighet for Sergei og for andre ofre for menneskerettsbrudd over hele Russland. Det er langt mer enn kunstnerisk frihet på spill her.