URO: Det ble bråk da tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk produsert en film internt i departementet for å presentere alle sakene mediene ikke omtalte.
URO: Det ble bråk da tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk produsert en film internt i departementet for å presentere alle sakene mediene ikke omtalte.Vis mer

Debatt: Politisk lederskap

Lojal, men ikke servil

Kjør debatt om politikk vs byråkrati.

Meninger

Norsk politikk har fått et skandalestempel. Da er det godt at et embetsverk i toppklasse holder hjulene i gang slik at politikerne får gjennomført sin politikk. Men det verdifulle samarbeidet mellom politikk og administrasjon er under press. Nå lanseres syv plikter for å ta vare på forholdet.

FORFATTER:Agnar Kaarbø.
FORFATTER:Agnar Kaarbø. Vis mer

Tenk deg en statsråd som ikke får gjennomført sin politikk fordi byråkratene nekter å gjøre det de får beskjed om. I vårt velsmurte demokrati er tanken fjern, men i demokratier som er under ytre og indre press, og hvor politikerne sliter med å styre, er dette ikke så fjernt.

Det er likevel gode grunner til å diskutere hvordan forholdet mellom politikk og embetsverk fungerer også i Norge. For oss som elsker forvaltningspolitikk, et håpløst underdebattert tema, var det derfor en liten festdag da Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nylig lanserte publikasjonen «Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk» med undertittelen «Syv plikter for embetsverket». I tillegg ble det lansert en samling med dilemmaer for diskusjon.

Kjedelig og gammeldags, tenker mange. Hvem snakker om plikter i en kunnskapsorganisasjon? Vent litt, sier jeg. Bak saklige omslag finner vi viktige refleksjoner om en av bærebjelkene i det demokratiske byggverket. Vi snakker om forholdet mellom ivrige politikere som vil gjennomføre politikk og et embetsverk som skal være lojalt, men også faglig uavhengig, effektivt og opptatt av rettssikkerhet. Pliktene som nå løftes fram er lovlighet, sannhet, lojalitet, faglighet og faglig uavhengighet, partipolitisk nøytralitet og objektivitet, åpenhet og til slutt god styring og ledelse.

Og som det heter i publikasjonen, den moderne byråkrat skal være lojal, men ikke servil. Eller som det også kan formuleres: Ivrig, men ikke entusiastisk.

Hva som står på spill, illustreres i NRKs ferske radiodokumentar «Den norske røykeloven». Der forteller tidligere sosialminister Tove Strand hvordan hun ble motarbeidet av både sin egen helsedirektør og fagavdeling da hun på slutten av 1980-tallet ville stramme inn røykeloven. Statsråden måtte, som hun selv sier, bruke utestemme for å forklare hva hun ville ha gjort.

Dette er ikke vanlig kost. Alle de 15 tidligere statsrådene, med bakgrunn fra SV til Fremskrittspartiet, som jeg intervjuet i boken «Politisk lederskap – beretninger fra statsrådskontorene» (Cappelen Damm 2018) understreker hvor viktig embetsverket var for dem. Samtidig var de tydelige på at embetsverket måtte få beskjed om hva den nye politiske ledelsen ville. Gudmund Hernes sier at du som ny statsråd møter «et apparat med mange bra folk. Det står en hær klar, med kunnskap og innsikt om hva du måtte ønske. Samtidig blir den hæren sittende der, i beste fall som en grensevakt hvis du ikke har noen marsjordre.»

Både som politisk journalist og medarbeider i et departement har jeg sett maktskiftet på statsrådskontorene på nært hold. Lojaliteten hos embetsverket skifter i samme sekund som den nye statsråden inntar sitt kontor. Demokratiet virker og embetsverkets største ønske er at den nye statsråden skal lykkes, uansett politiske ambisjoner og partitilhørighet.

Da er vel alt bare solskinn og samarbeid? Selvsagt ikke. Et departement er en sterk organisasjon med tradisjoner og posisjoner. En statsråd som ikke vet hva vedkommende vil, blir tatt hånd om. En ny statsråd merker også forventningen om å forsvare departementet i møtet med andre statsråder, forteller mine intervjuobjekter. Utålmodige politikere vil på sin side få gjort mye raskt, og ikke minst få vist for all verden alt det flotte de driver med.

Veksten i antall kommunikasjonsmedarbeidere har fått flere til å bekymre seg for om departementene er i ferd med å endre seg fra et sekretariat for politisk ledelse til å bli et politisk sekretariat for statsråden. Flere tildragelser de siste årene har satt dette på spissen, blant annet da tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk produsert en film internt i departementet for å presentere alle sakene mediene ikke omtalte. De tidligere Frp-statsrådene Ketil Solvik-Olsen og Robert Eriksson havnet i strid om kommunikasjonsavdelingen hjalp dem godt nok i kommunikasjonsarbeidet.

Det er ingen tvil om at økt medietrykk påvirker arbeidsdag og samarbeidsforhold. Det gjør også flere ivrige politikere i politisk ledelse. Men spenningen mellom politikk og embetsverk har vært der gjennom hele etterkrigstiden. Et datamateriale for perioden 1976-2016 viser at medarbeiderne i sentralforvaltningen fortsatt tør komme med motforestillinger til politikerne. «Det er lite som tyder på i disse funnene at man har sett klare endringer over tid mht. at sentralforvaltningen skal fungere som et 'sekretariat for politisk ledelse», som det heter i boken «Sentralforvaltningen - Stabilitet og endring gjennom 40 år.» (Universitetsforlaget 2018).

Boken er skrevet av våre fremste forskere på feltet, men etter mitt syn tar den for lett på hvordan medialiseringen av politikken slår inn i politikk og embetsverk. Derfor er det bra at KMD tar initiativ til å diskutere hva som skal prege en god offentlig administrasjon. Inspirasjonen kommer blant annet fra Danmark, hvor forholdet har vært satt på større prøver enn her hjemme.

I en periode hvor vestlige demokratier utsettes for store påkjenninger, må vi vokte den utøvende delen av maktapparatet. Svikter den, trues både den politiske styringskjeden og en rettferdig og effektivitet behandling av saker som angår borgere, organisasjonsliv og næringsliv.

Da er det demokratiet som står på spill.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.