I fjor ble kronikken min om dobbelt statsborgerskap publisert her i Dagbladet. En utredning fra Stortinget uteblir, og jeg skriver til politikerne, som kan gjøre en forskjell for meg og tusener av andre nordmenn rammet av dette.

Vi er alle forskjellige, med ulike bakgrunner og historier, men vi brenner alle for samme sak: «Ja til dobbelt statsborgerskap!»

Vi lever i en globalisert verden hvor stadig flere land tillater dobbelt statsborgerskap. Norge er faktisk det eneste landet i Norden og et av veldig få land i Europa som ikke tillater dette. Hvorfor? Hva er vi redd for?

Det er faktisk tillatt i Norge, men bare i noen tilfeller. Dagens statsborgerlov i Norge går ut på et prinsipp om ett statsborgerskap; denne loven reflekterer ikke en globalisert verden. 85 prosent av barn som er født i Norge med foreldre fra et annet land enn Norge får dobbelt statsborgerskap, men for dem som har foreldre fra 26 land er loven annerledes. For disse må man søke statsborgerskap for barn født i utlandet, og da mister man altså sitt norske. Vi er alle født i Norge med minst én utenlandsk forelder, men har altså ikke samme rettigheter. Etter min mening er dette forskjellsbehandling. Mange nordmenn i dag har to statsborgerskap uten at det skaper problemer; vi klarer altså å håndtere dette veldig greit.