Lokal høyrebølge

Lokale utstillingsvinduer er først med siste mote i politikken. Før eller siden slår det an på riksplan, skriver Marie Simonsen.

 LOKAL MODELL:  Ordfører Arvid Grundekjøn (H) mener Norge kan styres som Kristiansand. Der er Krf og Frp gode venner.
Foto: Tor Erik Schrøder / Scanpix
LOKAL MODELL: Ordfører Arvid Grundekjøn (H) mener Norge kan styres som Kristiansand. Der er Krf og Frp gode venner. Foto: Tor Erik Schrøder / ScanpixVis mer
Kommentar

Look to Kristiansand, proklamerte de borgerlige partiene på forsiden av lokalavisa Fædrelandsvennen sist uke. Høyre-ordfører Arvid Grundekjøn hadde samlet sine partnere, KrF og Frp, til skrytebilde i solfylt sørlandsidyll.

Det går gjerne på amerikansk i denne delen av landet, hvor en blanding av business og bibel også legger til rette for konservative bedfellows. Nykommeren Grundekjøn, som er hentet fra næringslivet, er ingen myk og omvendt Høyre-mann, men ifølge kritikerne en ultraliberalist som skalter og valter som en enerådende konsernsjef. Hans tilhengere mener han er en mann som får ting gjort uten å la det gå politikk i det.

Oppfordringen om å se til Kristiansand gikk til Knut Arild Hareide. Når KrF og Frp kan samarbeide uten problemer lokalt, hvorfor ikke på riksplan?

Svaret er enkelt. I Kristiansand trenger de ikke ta stilling til tunge verdispørsmål som skiller på riksplan; som klima, innvandring, sosialpolitikk og bistand, for å nevne noe av den plagsomme politikken som bedriftsledere ikke må ta hensyn til.

Hareide kan likevel ikke kimse av oppfordringen fra det største lokallaget på Agder som erklærer at de opplever «en veldig stor politisk nærhet» til Frp. Det er ikke bare personkjemien som stemmer, men også den politiske retningen. KrF i Kristiansand ønsker å dra partiet ytterligere til høyre på riksplan og var først ut med å garantere borgerlig styre slik KrF seinere har gjort sentralt. Da får man svelge at Frp vil bøtelegge folk som gir til tiggere så lenge man beholder kollekten.

Venstre i Kristiansand opplever ingen slik nærhet og står fast på ikke å samarbeide med Frp fordi avstanden er for stor. Kristiansand-modellen slår dermed sprekker i en skjør sentrumsallianse.

Lokalpolitikken er i sin natur annerledes enn den nasjonale. De mest overraskende konstellasjoner kan oppstå som resultat av tradisjoner og særinteresser, og de fleste partier har samarbeidet i perioder. Samtidig har lokalpolitikken stadig vist vei for hva som kommer til å skje på riksplan.

Det gjelder særlig i de store byene. Det rødgrønne samarbeidet i Trondheim var en modell og forløper til den rødgrønne regjeringen. I Bergen og Oslo har Høyre vist at de kan samarbeide med Frp.

Oslo skal bli et utstillingsvindu for «borgerlig politikk», sa Jan P. Syse etter seieren i kommunevalget i 1975. Han så muligheten for å teste ut både politikk og samarbeid lokalt før det ble satt ut i live nasjonalt.

Snart 40 år seinere er Frp ferdigtestet, skal vi tro, og klar for opprykk. Paradoksalt nok skjer det samtidig som Frp har brutt samarbeidet med det Høyre-ledete byrådet etter den overraskende Lambda-handelen med SV.

Ideen om utstillingsvinduer er jo god, men som alle slike vinduer viser den bare en pyntet del av kolleksjonen. I Oslo har for eksempel Høyre aldri klart å få sentrum i byråd med Frp. Snarere kan Frp's oppførsel forklare hvorfor sentrumspartiene vegrer seg for å gå i regjering med dem. I Bergen kan heller ikke samarbeidet med Frp kalles sømløst.

Utstillingsvinduer slår sprekker. Ikke før var Adecco-ligaen avslørt i Oslo før Trondheims kommunale omsorgstilbud fikk påpakning. Frp betaler stadig prisen for å vedta bomringer og eiendomsskatt straks de får makt. I prinsippet er de mot, men så viser det seg at regnskapene ikke kan gjøres opp uten. Partiet som vil ha tipp topp sykehjem og eldreomsorg, må hente penger fra et sted og lærer det på den harde måten.

Sånn sett er lokalpolitikken en god erfaring. I Kristiansand, i likhet med mange andre steder, heter det at Frp er temmet. Det er blitt voksent og ansvarlig.

Men er det nå egentlig sant? Utstillingsvinduene sier også hvor den nasjonale politikken går. Til høyre. Mens rikspolitikere snakker varsomt om anbud og konkurranseutsetting, privatiseres det lokalt uten blygsel for å skaffe inntekter til slunkne kommunekasser. Utsatt for Terra og politisk vanstyre.

Høyres skolepolitikk blir utformet i Oslo, ikke på riksplan. Nivådeling i skolen er i praksis godtatt, og mens venstresida kaster bort energi på å bekymre seg over privatskoler, er skolebyråd Torger Ødegård i ferd med å omskape Oslo-skolen til en klassedelt arena som gjør privatskoler overflødig.

Det har vært mange lokale tegn på den høyrebølgen som flommer over landet. Ingen må forundres om Knut Arild Hareide viser til Kristiansand-modellen om han går inn i regjering med Frp, selv om han i dag sier nei, nei. Hjertet i partiet sier ja, ja.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.