Lokale menneskerettigheter?

KINA: Bør professor Arnulf Kolstad ha ytringsfrihet? Selvsagt, vil de fleste svare. Mange ville også kunne begrunne det. Og begrunnelsen er ikke at det er norsk lov, for den kan forandre seg, men at ytringsfriheten er en menneskerett, og Arnulf Kolstad er et menneske.

Han kan imidlertid ikke selv benytte seg av denne begrunnelsen. For i kronikken 19. april hevder han: «Menneskerettighetene slik vi kjenner dem er en vestlig oppfinnelse. De har ikke, og bør ikke ha, universell gyldighet». Men universell gyldighet er en vesensegenskap ved menneskerettigheter. For som navnet forteller, er dette rettigheter vi har kun i kraft av å være mennesker. Det kreves ikke at man er født i Vesten etter opplysningstiden. Derfor unntas heller ikke mennesker fordi de tilfeldigvis er født i Kina eller i andre deler av verden med en mindre individualistisk kultur enn vår.

Alle tanker har oppstått et eller annet sted i en kulturell kontekst – tanken om menneskerettighetene fikk gjennomslag i vestlig filosofi, politikk og samfunnsliv for drøye 200 år siden. Men argumentet at de ikke har «universell gyldighet» fordi de er «en vestlig oppfinnelse», er en feilslutning som filosofer omtaler som sammenblandingen av genese og gyldighet. Det ville være som å hevde at relativitetsteorien ikke er universelt gyldig fordi den ble oppfunnet av en jødisk mann ved patentkontoret i Bern for ca. 100 år siden.

Kolstad trekker frem mye fint vi kan lære av kineserne, men blir farlig naiv når han hevder: «Kineserne ivaretar også grunnleggende menneskerettigheter som ut fra landets historiske situasjon, filosofi og tradisjon er like viktig å holde i hevd som de menneskerettigheter vi i Vest legger mest vekt på». For «Vestens utgave av politisk demokrati» er ikke egnet til «å gi hele befolkningen bedre levekår». Slik lyder påskuddet for å krenke menneskerettighetene, for eksempel ved å forfølge politisk opposisjonelle. I Norge derimot får Arnulf Kolstad fritt angripe det liberale demokratiets verdigrunnlag. Heldigvis.