Lokalhistorisk perle om stein

BOK: Noe av det aller mest interessante i denne vakre publikasjonen om steinhuggingen på Hvaler fra 1885 til den forsvant, er en ordliste. Ulf Hjardar bygger på sitt tidligere arbeid om steinindustrien og på bistand fra logoped Alf Preus. Lista på drøyt 100 ord er delt i grupper som har å gjøre med fjellet og granitten, redskaper, uttrykk fra arbeidet, produktene og uttrykk fra dagliglivet. En «hedersmann» var en streikebryter, en «lersvenske» en svenskfødt teglverksarbeider, og en «lusesvenske» var en «gørsvenske» altså en sønn av en svensk hogger og norsk mor. «Vegamøsse» var luer som ble brukt av ungsosialistene som Johan Ny hadde kjøpt inn i Strömstad i 1912/13.

Folkets Hus

«Ungsosialist» var en radikal syndikalist, tilhengere av at konflikter ikke skulle løses ved forhandlinger men ved direkte aksjon, sympatistreiker, kjedestreiker og generalstreik. Steinhuggerne i Østfold og på Hvaler dannet de første lokale syndikalistiske foreningene og var tilsluttet «Sveriges arbetares centralorganisasjon». Steinhuggerne på Spjærøy bygde det første Folkets Hus i Norge i 1898.Av utrolige detaljer som forfatteren har klart å grave fram er et bilde av det første demonstrasjonstoget på Asmaløy, 1. mai 1933, samt en håndskrevet plakat som annonserer det første 1. mai toget på Vesterøy i 1904. Ulf Hjardar hevdet at det har vært arrangert 1. mai demonstrasjon bare en gang seinere på Vesterøy, antakelig i 1950. Demonstrasjonen i 1904 gjorde «holt i skogen» før den ble satt over til Folkets Hus på Spjærøy. Der var det demonstrasjonsforedrag, dans og bevertning, og det ble gjort oppmerksom på at det var hornmusikk både under demonstrasjonen og festen. På Spjærøy gikk det første 1. maitoget i 1902 og ble en årviss begivenhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vise om de rike

Et eget kapittel er viet firmaene, eierne av dem ble kalt redere, og da Fredrikstad Privatbank ble satt under offentlig administrasjon i 1924 ble det lagd en nidvise som ble framført i Folkets Hus. Borghild Johansen (1912-2004) som bodde på Sand, husket den. Visa ble diktet av et forfatterkollektiv: Stakkars Forsberg, Beer og alle redrane,Kanskje er døm arbetsløse.Kanskje døm omkring i kulda nå må gå,Vi så gjerne sku døm trøste med en bitte, bitte liten kaffetår,Så litt værmeblod i kroppen døm kan fåAlle redrane de pengær jo har hattSom døm te seg jo har slite.Nå har «privatbanken» alle sammen tattOg nå må døm neglar bite.Det blir ikke greit for døm å leva nå,Vi e liste sender så at døm kan fåpengær, selv om det er lite Sånne tekster skriker etter en Bob Dylan, gitar og munnspill.

Monolitten

Det er vel kjent at Gustav Vigeland hentet steinen til Monolitten i Iddefjorden, her får vi vite at bassenget sør for Sentralbanestasjonen i Oslo er ble hugget på Løperen av Olaf Johansen. Steinen til President Roosevelt som står på Kontraskjæret, ble tatt ut på Råholmen og hugget av Arve Olsen og Johan Sørensen, begge fra Hvaler. Det var på Råholmen ved Kråkerøy at det foregikk et ikke ubetydelig arbeid for tyskerne under krigen, til en triumfbue eller et seiersmonument i Berlin. Reidar Haraldsen som drev på Råholmen skal ha blitt tvangssendt til selveste der Führer som en slags steinkonsulent. Kildene er ikke enige om det noen gang ble sendt stein fra Hvaler til monumentene i Berlin, men ifølge skipninslister gikk det ikke mindre enn 22 laster fra Fredrikstad til Danzig fra april 1941 til april 1942.

Derimot skal svenske steinhuggerier ha fortsatt å hogge stein til en Soldat-Halle i Nürnberg som skulle kunne sees på 150 km avstand også etter 5. mai 1945, de hadde jo ikke fått noen stoppordre. Denne store boka, spekket med gamle fotografier, er virkelig en både etterlengtet og verdig oppfølger til boka om steinindustrien i Krokstrand fra 1870-1940 på svenske side av Iddefjorden som Uno Karlsson ga ut i 1979.