LOKAL HETS: Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) er ikke eneste lokalpolitiker som mottar hets og trusler. Nettsjikane er et økende problem i lokaldemokratiet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LOKAL HETS: Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) er ikke eneste lokalpolitiker som mottar hets og trusler. Nettsjikane er et økende problem i lokaldemokratiet. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Trusler mot politikere

Lokalpolitikken er verst

Foran kommunevalget neste år varsler flere lokalpolitikere at de trekker seg på grunn av trusler og sjikane.

Kommentar

Det er ikke bare Oslo-byråden Lan Marie Nguyen Berg (MDG) som blir drapstruet og hetset. Berg fikk nylig en åpen støtteerklæring her i Dagbladet fra kolleger i Rødt som mener truslene og sjikanene mot MDG-politikeren er uten sidestykke i norsk politikk.

Innlegget har vært blant de mest delte og diskuterte i sosiale medier de siste dagene. De fleste er heldigvis enig i at den organiserte og monomane hetsen mot Berg er fullstendig uakseptabel, men det er fortsatt de som høylytt mener hun som politiker må tåle såpass.

Der tar de feil. Loven sier at verken hun eller andre må tåle å bli truet på livet. I Bergs tilfelle er dessuten mye av hetsen rasistisk. Men hva kan en politiker gjør når bygdedyret angriper?

Selv om Oslo-byråden er ekstremt utsatt, er hun ikke alene. Lokalpolitikere er en truet art, skal vi tro nye tall fra Kommunal Rapport som sier at tre av ti ordførere har opplevd grove trusler og hets siste året. Tidligere undersøkelser fra KS har vist at trusler og hets er et økende demokratisk problem i lokalpolitikken. KS har til og med satt opp kurs i håndtering av netthets.

Nå melder NRK at flere toppolitikere ikke tar gjenvalg foran neste års kommunevalg på grunn av all skittkastingen på Facebook. Det er ikke verdt det, sier de. Særlig ikke for familien. I lokalpolitikken har netthets den ekstra dimensjonen som kanskje gjør den mer krevende enn på riksplan. Det blir veldig nært og personlig.

Hetserne bor i lokalmiljøet. Det kan være naboer. Folk du treffer på gata, i butikken og må omgås i fritida, gjennom skoler og idrettslag.

Å være lokalpolitiker innbyr til kritikk. Jo mer lokalt, desto større temperatur og motsetninger. Et kommunestyre som godkjente en konkurrent til stedets tradisjonsrike dagligvarebutikk, opplevde å bli spyttet etter på gata. Noen forteller at de ikke orker å gå inn på Facebook i flere uker etter at kommunebudsjettet er lagt fram.

Samtidig er lokalpolitikk nettopp fellesskap og nærhet. Det er en mulighet som kan utnyttes bedre. Nye medier burde være en kjærkommen måte å skape fellesskap på, sørge for mer informasjon, invitere til meningsutveksling, sikre mer medbestemmelse. I stedet er det blitt et forum politikerne frykter og flykter fra. Det gjør mange brukere med dem. De fleste velgerne er like lei dette gjørmebadet som politikerne, om ikke mer.

Løsningen kan være å bli enda mer synlig og tilstede i sosiale medier, ikke trekke seg tilbake. Bli mer aktiv i å kommunisere, gi informasjon, svare på spørsmål, be om synspunkter, snakke med folk, i stedet for å drive enveiskommunikasjon.

Det er synd om nettrollene tok over både på Stortinget og i lokalpolitikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook