NÅR STATSMINISTEREN og to helsedirektører uttaler seg samstemt negativt om lokalsykehusenes framtid bør det bygge på gjennomtenkt politikk og god dokumentasjon. De tre mener færre lokalsykehus og flere store sykehusenheter vil «redde flere liv».
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen uttalte at «lokalmedisinske sentre» kan dekke svært mange behov som i dag dekkes av lokale akuttsykehus.
Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog brukte skarpere lut da han forsvarte sentralisering av sykehusfunksjoner med uttalelsen «flere mennesker kan dø hvis lokalsykehusene opprettholdes som i dag».
Han mente seg feilsitert, men formulerte likevel at en sentralisering av medisinsk kompetanse vil kunne redde liv til pasienter som trenger avansert behandling, og viste til at bedre behandling av kreftpasienter og pasienter som har hatt hjerne- og hjerteslag har ført til at stadig flere av disse pasientene overlever. Statsministeren hevdet samme syn på sin pressekonferanse og sa at et mer sentralisert sykehusvesen med høyere spesialisering redder liv.
ANGREPENE blander begrep, behov, mål og metode på en måte som får lokalsykehusene til å framstå som farlige pasientfeller. For å rydde litt i rotet: Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus.
Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår.
Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.
AKUTT HJERNESLAG og akutt hjerteinfarkt skal diagnostiseres og behandles innen kortest mulig tid for å redde både liv og funksjon. Hvert minutt teller. Behandlingsmålet er at blodproppen som hindrer blodstrøm til hjernen eller hjertemuskelen skal fjernes fortest mulig med blodproppoppløsende medikamenter («Plumbo»).
Dette kombineres med mer avansert «rørleggerarbeid» for permanent utblokking og reparasjon av skadde eller forsnevra blodkar på høyspesialiserte sykehus. Dette avtalte samspillet fungerer allerede godt mellom lokal- og sentralsykehus.
FOR Å KJØPE TID har vi i Nord-Norge bevisst og systematisk desentralisert slike nye, avanserte behandlingsformer de siste 12 åra. Ambulansene har blitt utstyrt med spesielle EKG-apparater og «Plumbo»-medikamenter, ambulansepersonell har fått grundig opplæring og delegerte myndigheter for avansert behandling av akutt hjerteinfarkt, landsdelens lokale akuttsykehus har skjerpet den lokale beredskap og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har 24-timers beredskap på sitt avanserte «rørleggerverksted» og på bildediagnostikk.
I løpet av de siste ti åra har dette nøye planlagte og faglig omforente samspillet mellom primærhelsetjeneste, ambulansene, lokale akuttsykehus og UNN-Tromsø spart halvannen time i akuttfasen før oppstart med «Plumbo» og redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt med om lag 30 prosent.
TILSVARENDE overlevelseskjede gjelder diagnose og behandling av akutt hjerneslag som rammer 15 000 nordmenn årlig. Disse pasientene har også svært dårlig tid: 85 prosent med akutt hjerneslag har en livstruende blodpropp i en hjernepulsåre.
Primærlege og ambulanse samarbeider med AMK for raskest mulig å bringe pasienten til lokalt akuttsykehus for CT-diagnose. Hjerneblødning må utelukkes før «Plumbo»-behandling starter. Jo tidligere jo bedre resultat. Alle sykehus i vår region har egen slagenhet for oppfølging av disse pasientene.
Å sentralisere lokalsykehusenes diagnose- og behandlingstilbud til akutte hjerte- og hjerneslagpasienter vil gi tidstap og ramme distriktsbefolkningen hardt. Oppgavene kan ikke overtas av Larsens «lokalmedisinske sentre».
DET ER INGEN motsetning mellom kjappe, avanserte responsmønstre forankret i gode akuttrutiner i kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten og lokale akuttsykehus som tidsbesparende førstelinje, og et planmessig andrelinjetilbud på større sentrale sykehus. Det er jo slik vi jobber i dag.
Kanskje Larsen, Guldvog og Stoltenberg bør ta ei uke voksenopplæring der ute hvor lokale akuttfunksjoner fungerer planmessig og godt basert på vitenskap, evidens, geografi og avtalt funksjonsfordeling mellom sykehusene? Vi er verken fanatiske lokalpatrioter eller faglig akterutseilte, men vi vet at tid er liv og tid er avstand.
KORTREIST akuttberedskap som bygger på gode lokalsykehus for dagligdagse sykdommer, kombinert med høyspesialiserte sentrale sykehus med klar funksjonsfordeling er en bærekraftig medisinsk modell. I tillegg er det positivt for miljøet, økonomien og desentralisert bosetting.
• Små sykehusenheter er billigere i drift enn store, sammenslåtte enheter. Sammenslåing gir bare unntakelsesvis innsparing. Lokalsykehusene er viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene.
• Forskning i USA har vist at langt flere pasienter dør av sykehusinfeksjoner på store sykehus sammenliknet med små. Norske data viser tilsvarende. Spesial og regionsykehus har flest sykehusinfeksjoner, lokalsykehusene færrest.
• Nærhet til egen familie, venner og egne sosiale nettverk og til egen kultur, språk og heimsted har stor betydning for forløp av sykdom, skade og fødsel/barsel. Psykososial støtte fra eget nærmiljø kan styrke immunapparat og øke følelsen av kontroll over egen helse. Lange reiseavstander gjør det dyrt og vanskelig å holde familien samlet, spesielt i akuttsituasjoner.
• Lokal akuttberedskap med gode lokalsykehus er avgjørende for nasjonal beredskap. Askeskyen viste hvor sårbare luftambulansesystemene er. Vi som bor og jobber i distriktene vet at vinter, vær og samtidighet gjør at vi ofte ikke kan tilby kjapp transport direkte til fjerntliggende sentraliserte akuttsykehus. Da er lokalsykehusene også gode å ha.
EN BÆREKRAFTIG utvikling av norsk helsevesen skal så langt mulig sikre likeverdig helsetilbud til alle. Moderne akuttmedisin har styrket, ikke svekket, argumentene for gode lokale akuttsykehus. Nå er en tredel av våre rundt 50 lokalsykehus truet. En fersk meningsmåling viser at 9 av 10 vil opprettholde lokale akuttsykehus.
Når statsminister og de to helsedirektørene bruker til dels villedende argumenter for å legge ned lokale akuttsykehus, er de på kollisjonskurs med både folk og fag.
Lyst til å diskutere?
