Lokkende spillstemmer

Klikk for ingress.

Meninger

Norsk spillpolitikk er en paradoksal innretning som skaper paradoksale behov. De samme spillene som mange blir avhengige av og bruker så mye tid og penger på at familien blir skadelidende, finansierer store deler av frivilligheten i Norge, innenfor kultur og idrett. Det er derfor både om å gjøre å holde spillinntektene oppe, hindre at folk spiller seg fra gård og grunn, og samtidig sikre at pengene ikke forsvinner til utlandet.

Det norske enerettsmodellen, der det statlige Norsk Tipping har enerett på å drive de store pengespillene i Norge, har i de siste årene vært utfordret både av private aktører som vil ha lisens til å operere på det norske markedet, og internasjonale spill som sniker seg unna norsk lov via nettet. Begge deler er det grunn til å vokte seg mot. Det er ikke fordi Norsk Tipping, som selv markedsfører sine spill ganske aggressivt, er en perfekt aktør, men fordi det er den beste måten for å beholde oversikten. Med sine spillerkontoer kan Norsk Tipping registrere hvor mye de spillende spiller og sette grenser og innsatstak for dem. De mekanismene finnes ikke på det uregulerte nettet.

De siste dagene har debatten stått om hva som skal gjøres med reklametrykket fra nettspillene. Arbeiderpartiet mener nettsider med ulovlig spillreklame må blokkeres for norske brukere, mens Høyres kulturminster Thorhild Widvey vil vurdere om det kan være i strid med ytrings- og informasjonsfriheten. Private spillaktører reagerer på at Norsk Tipping går fri for kritikk, og mener private selskaper kan være vel så ansvarlige i bekjempelsen av spillavhengighet.

En eventuell ytringsfrihetskonflikt er vesentlig og må undersøkes. Men generelt er det ikke kontroversielt av et land å beskytte sine borgere, selv om lovene har blitt vanskeligere å håndheve i en digitale tidsalder. For den som har tilbøyeligheter til å bli hektet, vil det neppe være nok å vite at forkjærligheten deres for en bestemt spillside sender penger ut av landet, som er det regjeringen vil informere om. Det er gode grunner til å lete etter metoder for å skjerme innbyggerne for reklame som kan virke lokkende på de mest sårbare.

Det er mange næringer der vekst, konkurranse og ønsket om å gjøre kaken større lett kan oppmuntres. Spillmarkedet er ikke en av dem. Der er det om å gjøre å skape et system der de som har et sunt forhold til spilling kan få boltre seg, mens de som står i fare for å ødelegge for seg selv, fanges opp. Disse spillerne er det ingen grunn til å la aktørene konkurrere om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook