KLAGET INN: Tidligere konstituert generalsekretær i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy, har klaget inn ni medier for å ha gått for langt med å omtale barn som mobbere i Lommedalen-saken. Det er nå over to år siden en 13 år gammel jente ble funnet død på en hytte på Beitostølen, der hun bodde sammen med moren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KLAGET INN: Tidligere konstituert generalsekretær i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy, har klaget inn ni medier for å ha gått for langt med å omtale barn som mobbere i Lommedalen-saken. Det er nå over to år siden en 13 år gammel jente ble funnet død på en hytte på Beitostølen, der hun bodde sammen med moren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Ni medier klaget inn i Lommedalen-saken:

Lommedalen-saken: Fem medier felt for brudd på god presseskikk

TV 2, NTB, Dagsavisen, Dagbladet og NRK felt for brudd på god presseskikk, i omtalen av saken hvor en 13 år gammel jente døde på Beitosdølen i 2015. 

(Dagbladet): I dag tar Pressens Faglige Utvalg stilling til om i alt ni ulike medier gikk for langt i å omtale barn som mobbere, etter at en 13 år gammel jente døde på en hytte på Beitosdølen nyttårsaften 2015.

Dødsårsaken var avmagring, ifølge obduksjonsrapporten, og 13-åringen skal kun ha veid 21 kilo da hun døde.

Det er tidligere fungerende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy, som har brukt initiativretten, og har klaget inn TV 2, NRK, NTB, Aftenposten, VG, Dagbladet og Dagsavisen og lokalavisene Valdres og Budstikka.

Så langt i møtet er TV 2, NTB, Dagsavisen, Dagbladet og NRK felt for brudd på god presseskikk. Aftenposten får kritikk. Budstikka får også kritikk for publisering av et leserinnlegg og artikkel, men utvalget lander på at en annen artikkel som også er klaget inn ikke bryter god presseskikk. Utvalget mener VG og avisa Valdres ikke har brutt god presseskikk.

Dagbladet oppdaterer saken mens møtet pågår.

– Vi får aldri svar på om jenta ble mobbet, ei heller fra PFU. Men utvalget kan svare på om de ni redaksjonene burde publisert det de gjorde, har Øy tidligere sagt til Medier 24.

Han mener medienes omtale kunne føre til at andre barn følte at de ble sett på som skyldige i at jenta ble syk og døde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TV 2 felles

Den første klagen som ble behandlet var Presseforbundets klage på TV 2. Kanalen felles for brudd på Vær Varsom Plakatens punkt 4.8.

Dette punktet sier at «når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet».

Sylo Taraku, medlem av utvalget, mener det er tre problemer med TV 2s dekning.

- Det ene er at mobbepåstander får en sentral plass. Det andre er at det antydes en sammenheng mellom mobbing og dødsfallet, og det tredje er at man identifiserer skolen og til og med klassen. Man kunne ha omtalt påstandene om mobbing på en annen måte. Med denne omtalen har de bidratt til å øke belastningen på elevene, sier Taraku, og legger til at han mener det er et klart brudd på god presseskikk.

Utvalget mener TV 2 videreformidlet påstander om mobbing som fakta, og knyttet det opp mot spiseforstyrrelsen som ledet til dødsfallet. Utvalget mener også at TV 2 har brutt god presseskikk i selve presentasjonsformen.

Taraku legger likevel til at utvalget ikke skal gå for langt i å avskrive mobbing i denne saken.

- Det er det ikke grunnlag for. Det vi vurderer her er det presseetiske, om mediene har gått for langt, sier Taraku.

NTB og Dagsavisen felles

NTB og Dagsavisen felles også for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.

Liv Ekeberg, som leder møtet, kritiserer NTB for det hun kaller skinnforbehold når NTB videreformidler informasjon fra TV 2. Hun mener det ikke er nok å skrive at informasjonen er «ifølge TV 2», når byrået skrev at jenta skal ha blitt mobbet på barneskolen, og som følge av det utviklet spiseforstyrrelser.

- Hadde de skrevet inn «hevder moren, ifølge TV 2», hadde jeg fått opp en varseltrekant. NTB har også et særlig ansvar nettop fordi de selger artikler til hundrevis av norske medier. Hos mange går disse ut automatisert, og dette maner til et særlig ansvar for NTB. Når det er sagt, gjør NTB en jobb med å anonymisere skolene, sier Ekeberg.

Utvalget mener også at Dagsavisen har vært for konstaterende i formuleringene, og at de ikke tar nødvendige forbehold i ingressen. Utvalget reagerer spesielt på at avisa har videreformidlet morens påstand om at en enkeltperson i hovedsak stod for mobbingen.

- Det er en skyldig moren peker på, og det bringer Dagsavisen ganske ukritisk videre, sier Ekeberg.

Dagbladet og NRK felt

Dagbladet og NRK felles også på det samme punktet.

- Dagbladet skal ha ros for å innrømme at de gikk for langt i å omtale mobbing, og sammenhengen mellom mobbing, anoreksi og død. Men jeg mener det er brudd på god presseskikk likevel, sier Ekeberg.

Hun uttaler at selv om Dagbladet har skrevet at det er moren som sier til TV 2 at datteren utviklet spiseforstyrrelser fordi hun ble mobbet, er påfølgende setninger formulert som om dette er et faktum.

- De peker på en mobber også her, og det gjør at det blir verre for de barna som føler seg utpekt, sier Ekeberg.

Utvalget mener NRK har videreformidlet påstander om mobbing, som fakta, og knyttet mobbing opp til det aktuelle dødsfallet.

De reagerer også på at rikskringkasteren navngir skoler og klassetrinn.

- Det blir ikke tydeliggjort hvor påstandene om mobbing kommer fra, sier Ekeberg.

Utvalget mener likevel at Dagbladet og NRK ikke har identifisert påståtte mobbere for et større publikum.

Aftenposten kritiseres

Under diskusjonen i utvalget sa flere at Aftenpostens sak skiller seg fra de andre ved at avisa har gjort mer for å ta forbehold. Men flere i utvalget reagerer på formuleringen «Etter det Aftenposten erfarer, ble jenta mobbet, og moren kjempet i årevis for at hun skulle få hjelp», som flere omtaler som konstaterende.

- Jeg har tvilt meg fram til at jeg ikke kan frifinne dem, på bakgrunn av identifisering av barneskoler og utydelig forbehold, sier Ekerberg.

- Det å frikjenne vil være å gå for langt med tanke på hvordan vi har vurdert de andre sakene. Å skrive «Aftenposten erfarer» er en konstatering. Men kritikk er mildere enn et klart brudd. Saken er vinklet mot systemkritikk, mer enn elevene, sier Taraku.

Utvalget konkluderte med at Aftenposten får kritikk. Alexander Øystå, som representerer redaktørene i utvalget, ville ikke være med på denne kritikken, og mener Aftenposten ikke har opptrådt kritikkverdig.

– Jeg synes Aftenposten sin dekning skiller seg vesentlig fra de andre, så jeg tar dissens. Jeg kan ikke være med på kritikk, sier Øystå.

Kritikk til Budstikka

Utvaget kom også frem til at Budstikka får kritikk for publiseringen av et leserinnlegg fra bestefaren til den avdøde jenta, sammen med en artikkel om saken og en kommentar fra redaktøren. I leserinnlegget kommer det sterke påstander om at de påståtte mobberne er skyld i jentas død. Utvalget mener Budstikka burde gjort mer for å dempe belastningen dekningen fikk for de berørte partene.

Ekeberg mener redaktørens kommentar, som er tydelig på at det er for tidlig å dele ut skyld, og at spiseforstyrrelser har mange ulike årsaker, er eksemplarisk.

- Derfor er det synd at artikkelen baserer seg på en kilde, uten at motstemmene kommer inn. Denne kommentaren fra redaktøren kan ikke veie opp skaden som er skjedd gjennom leserinnlegget og i den redaksjonelle saken, sier Ekeberg.

Flere i utvalget spør også om påstandene i leserinnlegget gikk så langt i å legge skylden for jentas død på de påståtte mobberne, at det ikke burde vært trykket på den måten det ble. Sylo Taraku mener det er tydelig for leserne at dette er et leserinnlegg fra en berørt part, og at leserne forstår dette, men at det likevel var riktig å gi Budstikka kritikk for publiseringen av artikkelen og leserinnlegget.

Disse ble ikke felt

Avisa Valdres og VG var også klaget inn for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8. Utvalget kom frem til at avisene ikke har brutt god presseskikk, og har tatt nødvendige forbehold.

Med samtykke fra jentas mor er en artikkel i Budstikka i november i fjor klaget inn. Klageren mener Budstikka har lagt to premis til grunn for omtalen og brukt kildene til å bygge opp under disse. Det ene premisset er ifølge klager at trettenåringen ikke er blitt mobbet, og det andre er at hennes mor skal ha vært ute av stand til å ta vare på barnet sitt. Klager mener Budstikka har begått et karakterdrap når det kommer til moren.

Utvalget mener avisa skal ha ros for å publisere en sak som tar tak i hvordan andre medier har dekket saken, og balansere saken for å fortelle historien om den som ble beskyldt for mobbing.

- Motivet til Budstikka har vært å rette opp urett mot barn, men spørsmålet er om de i det forsøket står i fare for å gjøre et nytt overgrep, mot moren, for å rette opp et annet. For mitt vedkommende er det viktig at de har solgt inn denne reportasjen som «den andre historien». Det er derfor klart at dette er ubalansert. Det er hele poenget når man skal fortelle «den andre historien», sier Martin Riber Sparre, medlem av utvalget.

- Tydeliggjort for leseren

Budstikka har fortalt at de har gjort gjentatte forsøk på å få kommentar fra moren og advokaten hennes i lang tid, men at de har avslått å kommentere.

- De er ikke i nærheten av å bringe et altfor ensidig bilde av moren, eller altfor mange detaljer. Det er saklighet i presentasjon og det er vist respekt for barn og voksne. Det er ubehagelig å lese det bildet som tegnes av moren, men det er så tydeliggjort for leseren at dette er den andre siden av saken, sier Liv Ekeberg.

Pressens Faglige Utvalg mener Budstikka ikke har brutt god presseskikk i denne saken.

Foreldre i Lommedalen har også klaget inn TV 2. Denne klagen behandles for lukkede dører, og konklusjonen konklusjonen blir klar onsdag.

Tiltalt for mishandling

Moren er tiltalt for grov mishandling etter at datteren, som led av spisevegring, døde av avmagring. Den 154 cm lange jenta veide bare 21 kilo da hun døde, og hadde en kroppsmasseindeks på 8,8, ifølge NTB.

Straffesaken kommer opp for Valdres tingrett 24. april, som for anledningen settes i tinghuset på Gjøvik.