Londonistan - en politisk motkultur

ETTER TERRORANSLAGENE i London har det vært mest nærliggende å ta utgangspunkt i al-Qaida for å se hvilke kontakter de mistenkte personene har til nettverket. Dette er viktig, men i forhold til gruppen som sto bak den mislykkede bombeaksjonen 21.juli, ser det foreløpig ikke ut til at al-Qaida er forklaringen. Det kan heller synes som om gjerningsmennene var moderne muslimer oppvokst i Storbritannia, som ikke har deltatt på terrorist-treningsleire. I stedet for å ta utgangspunkt ti al-Qaida kan vi rette blikket mot den voksende islamismen på europeisk jord. Innen denne bevegelsen kan vi finne grunnlaget for de voldelige handlingene. Samtidig kan økt forståelse for islamismen skape mulige løsninger i forhold til den religionsbaserte terrorismen. Et annet ord for islamisme er politisk islam. Denne globale bevegelsen har røtter tilbake til 800-tallet i Midtøsten, men den moderne formen oppstod først på 1970- 1980-tallet spesielt i forbindelse med den islamske revolusjonen i Iran. Islamistgrupper deles ofte grovt inn i to hoveddeler, de moderate og de radikale. De moderate mener at i tillegg til personlig oppbyggelse, skal islam regulere alle deler av samfunnet. Koranen kan likevel nytolkes. De radikale vil tilbake til de gamle lovene, Sharia, og at staten skal styres etter disse prinsippene. En tredje gruppe, de radikale militante, forsvarer i tillegg bruken av vold for å skape den islamske staten.Bevegelsen er politisk, kulturell og religiøs.

ISLAMISMEN ER blant annet et svar på politiske konflikter i Midtøsten og Asia, og en skjev fordeling av enorme oljeinntekter. Bevegelsen kan ses som en motkultur i forhold til vestens verdier og levemåte, og den har vokst seg sterkere de siste fem årene. Som en islamistisk leder i London kommenterte i et intervju med undertegnede: «For ti år siden kunne man gå i moskéene og oppleve at mange av diskusjonene dreide seg om hverdagslige ting, for eksempel hvilke e-stoffer i maten som var lovlig å spise i forhold til hva Koranen foreskriver. I dag dreier det seg om de store spørsmålene slik som hvordan muslimer skal forholde seg til krigen mot terror.»

LONDON ER BLITT et senter for denne bevegelsen, først og fremst på grunn av en lang periode med liberale innvandringslover. Islamister på 1980- og 1990-tallet kom derfor fra flere deler av verden til hovedstaden. Eksempler på disse var representanter for GIA (Groupe Islamique Armé) fra Algerie og al-Jihad fra Egypt. En viktig hendelse var i 1989 da Khomeini utstedte en fatwa mot forfatteren av «Sataniske Vers», Salman Rushdie, som bodde i Storbritannia. Dette tente muslimene og førte til opprørske tilstander og bokbrenning. I London kunne ledere fra de utenlandske motstandsgruppene fortsette sin politiske virksomhet. I 1994 åpnet al-Qaidaet kontor i hovedstaden, og Finsbury Park Moské ble etter hvert et arnested for militante islamister. Abu Hamza al-Masri, imam ved moskeen, ble arrestert i mars 2004 anklaget for terrorisme. Den eneste dømte i forbindelse med 11. september-aksjonen, Zacharias Moussaoui hadde også bodd i London hvor det er sannsynlig at han gikk gjennom en radikaliseringsprosess. I Storbritannia har det vært to fremtredende islamistgrupper, al-Muhajiroun og Hizb ut-Tahrir. Ingen av gruppene har støttet voldelige aksjoner i Storbritannia, men al-Muhajiroun, har gitt sin ideologiske støtte til al-Qaida. Den tidligere lederen sjeik Omar Bakri Mohammed, har uttalt at muslimer i Vesten var pålagt et «sikkerhetsløfte» i henhold til Koranen. Dette «sikkerhetsløftet» tilsa at muslimer ikke skulle bruke vold i landene hvor de var kommet som innvandrere. Det er mye som tyder på at dette nå er opphevet. Omar Bakrihar også gitt uttrykk for at han hadde vanskeligheter med å holde frustrert ungdom tilbake. Samtidig har ungdom gitt uttrykk for at det var gjennom imamene de fikk vite at det var en krig mellom Vesten og islam. Noen medlemmer har også uttrykt en støtte til eventuelle voldelige aksjoner i London. Den andre gruppen, Hizb ut-Tahrir, er internasjonal og har som mål å gjeninnsette Kalifatet. I Storbritannia foreligger det nå forslag om å forby begge organisasjonene. Etter at al-Muhajiroun i oktober 2004 ble avviklet, kan det se ut til at en arvtaker-gruppe er blitt dannet, «Frelsersekten», (The Saviour Sect).

BRITISKE POLITIKERE har nå sett at mange av landets muslimer lever under dårlige sosiale forhold. En offentlig undersøkelse fra 2001, viste at det var tre ganger så høy arbeidsledighet blant muslimene. Den konkluderte også med at muslimene hadde sterk motstand i forhold til terrorisme og en høy grad av lojalitet til Storbritannia. Samtidig registrerte undersøkelsen en sterk misnøye med utenrikspolitikken og bekymring i forhold til diskriminering. Det er vanskelig å få en oversikt over hvor mange muslimer som støtter vold som politisk virkemiddel, men undersøkelser i Storbritannia etter 11. september viste overraskende resultater. Ifølge Q News, et muslimsk ungdomsmagasin, sa 23 % at de var villige til å reise ut som hellige krigere for å støtte Taliban. Etter bombeaksjonene i London viste en undersøkelse fra det britiske meningsmålingsbyrået YouGov at 24% av muslimene i Storbritannia hadde sympatier med selvmordsbombernes motiver. Det blir anslått av Felice Dassetto, professor i sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Louvian, Belgia, at ut av de ca 14 millioner muslimer i Europa er ca 60 % sekulære i en eller annen form. 20 % kan defineres som individuelle pietister. De resterende 20 % er offentlige aktivister og kan deles inn i ritualister, misjonærer, mystikere og militante.

ISLAM I EUROPA har ulike uttrykk i hvert av landene avhengig av sammensetningen miljøene har, og hvilke land muslimene kommer fra. En annen påvirkningsfaktor er de politiske føringene og miljøene i landene de kommer til, samt hvordan de samspiller med disse.Europa har derfor ikke én islam eller én islamisme. Hvordan miljøene utvikler seg, vil være sterkt påvirket av holdningene muslimene møter og hvordan landets utenrikspolitikk berører deres verdier. Et viktig ansvar hviler derfor på politikerne i de enkelte landene. Det er mulig at det finnes i slamistiske miljøer i Europa som kan ha en påvirkning på de militante islamist-gruppene. Disse moderate islamistenekan det derfor være fornuftig å gå i dialog med.