Long way

I dag har kvinner i gjennomsnitt en livsinntekt på to tredjedeler av mannens. I 2050 har den økt til 71 prosent. Da er vi likestilt i år 2272.

HVORDAN

kan demokratiske, forstandige og likestillingsorienterte mennesker i Pensjonskommisjonen foreslå et system som sju av ti kvinner vil tape på, relativt sett? Inntektstabeller i Pensjonskommisjonens rapport viser nemlig at de fleste kvinner kommer dårligere ut både i forhold til dagens system og i forhold til menn.

Svaret er: Man har måttet velge mellom fordeling og stimulering.

KVINNER

med lave og middels inntekter skal i likhet med andre stimuleres til å jobbe mer og stå lenger i arbeid. Det er jo selve meningen med reformen. Samfunnet vil trenge flere i arbeid, færre på pensjon. Problemet med reformen er at den i mye større grad stimulerer menn med høye inntekter.

Dessuten: Flere kvinner vil være høyere utdannet og ha bedre stillinger med høyere lønn i framtida enn i dag.

Beregninger viser at det vil være like mange kvinner som menn som har embetseksamen av høyere grad i 2030. Og nesten dobbelt så mange kvinner som menn vil ha høyere utdanning av lavere grad (for eksempel profesjonsutdanning i utdanning, pleie og omsorg). Dette vil, tenker Pensjonskommisjonen, øke arbeidstilbudet for kvinner, og inntektene (stimulansen) og dermed incitamentet (lysten) til å jobbe heldag.

NÅR FLERE

kvinner jobber heltid i bedre betalte jobber etter flerårige studier, så vil inntektsforskjellene mellom menn og kvinner minske. Og dermed også forskjellene i pensjonsutbetaling.

Men hvor mye vil forskjellene minske? spør deltakere i alle aldrer som onsdag var samlet hos likestillingsdirektør Long Litt Woon på lunsjseminar om pensjon.

Ikke mye:

I DAG

er kvinners gjennomsnittlige inntekt 65 prosent av menns. I 2050 er kvinners relative inntekt økt til 71 prosent, «blant annet som følge av økt utdanning», leser vi i Pensjonskommisjonens rapport. (Rask hoderegning skulle tilsi at fullstendig inntektsmessig likestilling mellom kjønnene blir oppnådd i år 2272.)

Mye av inntektsforskjellen skyldes at kvinner jobber deltid og færre år på grunn av omsorg for barn. Det kan forandre seg før 2050. Det må skje ved at far tar mer av omsorgen. Og det er det ikke sikkert han gjør, hvis familien taper penger på det eller hvis far ser at han da ikke rekker å jobbe i 43 år som må til for å nå maksimal utbetaling fra folketrygden.

EN MULIGHET

ville være at ektefeller og samboere deler pensjonspoeng på samme måte som de deler andre inntekter i husholdningen. Lever de sammen til de er pensjonister, deler de likt på utbetalt pensjon. Skiller de seg, deler de pensjonspoengene likt mellom seg.

Det behøver ikke være så problematisk, sier Pensjonskommisjonen. Den rakk bare ikke utrede det.

Mens noen gjør det, kan vi fundere på om kvinner og menn orker å jobbe i 43 år etter endt utdanning og samtidig skaffe seg minst 1,8 barn, i et samfunn hvor velferdsordningene er under press.