Lønn for strevet

LEDERLØNNER: Vi har i lengre tid hatt en debatt om lederlønninger og opsjoner i næringslivet. Dette var et tema i Dagbladet fredag 27. juli. Der var det en lederartikkel, «Opsjoner uten grenser», på side 2, og en artikkel på sidene 12 og 13. Lederne beskyldes for grådighet.

Men har vi prøvd å forstå hvordan lederne på toppen har det? De har et meget stort ansvar. Et feiltrinn kan koste milliarder. Dette må medføre en enorm psykisk belastning. For å yte maksimalt i et slikt system må en leder ha stor selvtillit. Han må føle at hans innsats er høyt verdsatt. Det er blitt hevdet at høy lønn og opsjoner er nødvendig som stimulans. Men er høy lønn en tilstrekkelig form for oppmuntring?

I vikingtiden hadde vi skalder som roste kongens bedrifter. Burde vi ha forfattere som skrev dikt om innsatsen til norske ledere? Burde det organiseres offentlige bursdagsfeiringer for lederne, der vanlige folk også kunne sende inn sine gratulasjoner? Burde det flagges på fødselsdagen til de aller viktigste lederne? Og hvis det ikke var nok, burde vi utdanne psykologer og psykiatere som hadde som spesialitet å hjelpe lederne med den store psykiske belastningen arbeidet medførte?

Hvis et slikt system ble gjennomført, kunne det tenkes at noen ledere ville be om å få lavere lønn, mot at de pengene som ble spart kunne gå til viktige samfunnsoppgaver.

Burde det flagges på

fødselsdagen til de aller

viktigste lederne?