Lønn og forbruk i en oljeøkonomi

«Dilemmaet består i at vi liker både fritid og forbruk. Vi må forholde oss til det ubehagelige faktum at vi må finne balansen mellom dem.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Lønnsutvikling er et av de heteste temaene i samfunnsdebatten. Lønn gir muligheter og innebærer begrensninger. Lønn reflekterer hvordan samfunnet betrakter ditt bidrag, og er et signal om hvor du bør arbeide og hva det du gjør er verdt. Inntekt gir selvtillit via forbruksmuligheter eller skaper skuffelse på grunn av utilstrekkelige midler. Noen får større økninger enn andre, og det skaper rom for konflikt. La oss inspisere det økonomiske grunnlaget for lønns- og forbruksutvikling i en oljeøkonomi. I dag er det særlig interessant siden mange løfter legges fram i valgkampen samtidig med at næringslivslederes inntektsøkninger har skutt fart.

Hva slags lønnsøkninger kan et land tillate seg? La oss se på et enkelt eksempel. Dersom ti personer på en øy lager hundre kokosnøtter, kan hver spise ti stykker - ved lik fordeling. Dersom gruppen produserer etthundreogti nøtter, kan de heve forbruket til elleve hver. Hvis stammen skaper en produksjonsøkning på ti prosent målt i nøtter, men bevilger seg en lønnsøkning på femten prosent målt i pengene de benytter, går ikke regnskapet opp. Prisen på kokosnøtter øker, og verdien av myntene reduseres. I prinsippet skifter stammen valuta slik at den nye pengetypen representerer færre varer enn den gamle. Eksemplet illustrerer at en økning i forbruk må gå sammen med en økning i produksjon. En årslønn er rett og slett en billett fellesskapet utsteder til den enkelte med løfte om at den kan veksles inn i bil, hus, mat og ferie. Summen av billetter kan ikke overstige summen av tilgjengelige varer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer