Lønn og kjønn for skuespillere

LØNNSFORSKJELLER: I Dagbladet 11. desember i år beskrives det store lønnsskillet som er mellom mannlige og kvinnelige skuespillere. Det som er slående, er at kvinner kommer så mye dårligere ut enn sine mannlige kolleger: Gjennomsnittlig årslønn for en kvinnelig skuespiller er 207 000, mens hennes mannlige kolleger tjener gjennomsnittlig 301 000 på kunstnerisk virksomhet. Kvinnelige skuespillere tjener altså gjennomsnittlig 68,7 prosent av det hennes mannlige kolleger tjener på kunstnerisk virksomhet!

Differansene er store i medlemsmassen til Norsk Skuespillerforbund. Det som er underlig er at følgende tall kommer fram i undersøkelsen: En kvinnelig skuespiller som er fast ansatt tjener gjennomsnittlig 350 000 per år. En fast ansatt mann tjener gjennomsnittlig 427 000 pr. år. Tariffavtalen favoriserer ikke kjønn. Tvert imot – tariffavtalen tar bare hensyn til ansiennitet. Så hvorfor er da lønnsforskjellene så store? Det disse tallene sannsynligvis viser, er at menn jobber mer overtid på teatrene – eller at de får oftere permisjon for å ta at flere, større og bedre betalte jobber innenfor film, TV og radio enn sine kvinnelige kolleger. Engasjementsansatte er de av våre frilansskuespillere som klarer seg økonomisk best. Dersom du som skuespiller arbeider i det frie scenekunstfeltet eller på andre områder utenfor institusjonsteatrene, så har du en gjennomsnittlig årslønn på 231 000 dersom du er mann. Og skarve 161 000 dersom du er kvinne. Som frilanser tjener du altså 43 prosent mer dersom du er mann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det uhyrlige i dette er at 2/3 av våre frilansere er kvinner. Konkurransen om jobbene blir dermed beinhard. For 2/3 av frilansjobbene som tilbys er for menn! Hva kan vi gjøre med denne begredelige virkeligheten? Det tallene viser, er at det er en lykke for likestillingen at vi har fast ansatte skuespillerinner. Dersom vi ikke hadde hatt det, hadde sannsynligvis kvinnene kommet enda dårligere ut på lønnsstatistikken. Men når kvinnelige skuespillere finnes – så må de brukes.

Fordi de finnes, og fordi kvinner finnes, må også repertoaret ved teatrene gjenspeile kvinners liv. Kvinnelige skuespillere som ikke er fast ansatt, står i fare for å stå uten arbeid når de nærmer seg 40 år – under påskudd av at det ikke finnes roller for kvinner i deres alder! Dette er en tragisk måte å behandle talentfulle kvinner på – ikke minst når de endelig har nådd en alder hvor de også kan gjenspeile alderen til svært mange av dem som går i teatret! De elendige økonomiske betingelsene for skuespillere viser at behovet for produksjonsmidler i det frie feltet er enormt.

Når samfunnet satser så stort på kunstutdanningene må det også legges til rette for at det er mulig å leve av faget! Men det er jo ubegripelig at kvinnene i frilansmiljøet tjener bare 70 prosent av det en mann tjener! Kanskje sier jenter nei til flere jobber på grunn av omsorgsansvar for barn? En skuespiller arbeider i to delte skift- med prøver på dagen og forestillinger på kvelder, seks dager i uka. En mer familiefiendtlig arbeidstid finnes ikke. En ting er sikkert: Vi er skammelig langt fra likestilling i dette landet både når det gjelder jobbmuligheter og lønn for skuespillere!