PROVOSERT: SV´s nestleder Inga Marte Torkildsen går hardt ut mot Frp-statsråd Sylvi Listhaug.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
PROVOSERT: SV´s nestleder Inga Marte Torkildsen går hardt ut mot Frp-statsråd Sylvi Listhaug. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Lønn, pensjoner og annen dilldall

Sylvi Listhaug er lei av at kvinnebevegelsen bryr seg om småting, som «lønn, pensjoner og privatisering». Tør hun si det til en deltidsansatt vernepleier som nærmer seg minstepensjon?

Debattinnlegg

La en ting være klart: Jeg er helt enig med Listhaug i at det trengs et sterkt trykk mot kvinneundertrykkende og voldelige praksiser som begrunnes i kultur og religion. Spesielt når det dreier seg om å kutte i jenters underliv og tvinge noen til å gifte seg. Jeg er også enig med Listhaug i at deler av venstresida og kvinnebevegelsen lenge var for feige når det gjaldt å konfrontere slike praksiser. Jeg er enig i at det hadde vært stilig om 8. marstoget beveget seg mot moskeene, og det bør ikke stoppe der. Også andre trossamfunn bør inkluderes i protestene.

Alle som mener at kvinner skal tie i forsamlinger, som vil helbrede homofile eller som ikke ser på skeive som like mye verdt som andre, de som mener det er greit å slå barn i oppdragelsen, de som mener at kvinner ikke skal få bestemme over sine egne kropper. Alle bør de avlegges et besøk. I det toget går jeg gjerne side om side med Listhaug.

Likevel: å påstå at tvangsgifte og kjønnslemlestelse i muslimske miljøer er de eneste kvinnesakene det er verdt å bry seg om i Norge i dag, er en påstand som tyder på at Listhaug litt oftere bør bevege seg ute blant vanlige folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Listhaug framstår som en moderne Marie Antoinette når hun ber ansatte (kvinnfolk) i barnehagene bytte til en annen barnehage hvis de ikke er fornøyde med lønn og pensjoner. Privatisering omtales som et ikke-spørsmål, vi har jo frie valg og fulle rettigheter, som hun sier. Som statsråd tjener Listhaug over 1,2 millioner kroner. Hva hun tjente i First House vet jeg ikke, men det var nok ikke så mye mindre. Listhaug tilhører den desiderte elite i Norge.

I den barnehagen sønnen min går, tjener de ansatte et sted mellom 300 000 og 400 000 kroner. Hvis barnehagen blir privatisert — eller «konkurranseutsatt» — vil de få dårligere pensjon, det er vanlig praksis når kommersielle går inn og overtar driften. I januar i år kunne vi lese at hjelpepleiere på private sykehjem i Oslo tjener 90 000 kroner mindre enn de som jobber i det offentlige. Dette er kvinner som fra før er lavtlønnet. Mange av dem jobber deltid eller midlertidig fordi de ikke får hele, faste stillinger.

Dette er hverdagen for mange kvinner i Norge i dag, og det kan bli enda verre dersom forslagene om å tillate utstrakt bruk av midlertidig ansatte går gjennom.

En viktig grunn til at kvinnebevegelsen er så opptatt av tullesaker som lønn og pensjoner, handler om valgfrihet. Vi vil at kvinner, på samme måte som menn, skal ha mulighet til å velge hva slags liv de vil leve. Det gjelder for etnisk norske som for minoritetskvinner. Det er vanskelig å velge seg bort fra et voldelig forhold hvis du ikke har mulighet til å stå på egne bein og tjene dine egne penger, det gjelder enten du er etnisk norsk eller har innvandrerbakgrunn. Å være avhengig av mannen sin, eller av storfamilien, kan være verre for noen enn for andre. Å jobbe for et arbeidsliv som ikke diskriminerer gravide, innvandrere eller småbarnsforeldre, er viktig av mange grunner, også av de grunnene Listhaug er opptatt av. Men å ha en god beskyttelse i lovverket har Frp aldri vært opptatt av. Tvert imot har partiet i mange år ønsket å avvikle likestillingsloven og ombudet som passer på at lovverket blir fulgt.

Kvinnebevegelsen har alltid vært opptatt av et mangfold av saker, fra stemmerett og vold mot kvinner, til lønn og pensjoner, fødselspermisjoner, abort og skjønnshetstyranniet. Dette er saker som angår alle kvinner, og som også angår menn. Det vil alltid finnes noen saker som er viktigere enn andre. Det gjelder i samfunnet ellers også.

Derfor er det ikke troverdig når Frp er så kritiske til at nettopp kvinnebevegelsen ikke alltid setter kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse aller øverst. Hvorfor skulle dette være et ansvar bare for kvinnebevegelsen?

Frp engasjerer seg hver dag i et mangfold av i-landsproblemer: høyere fartsgrenser, breiere veier, salg av alkohol i butikkene, søndagsåpent — ja, jeg kunne ha nevnt dem i fleng. Hvorfor setter ikke Frp kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på topp i budsjettrundene? Fire skarve millioner ekstra er alt partiet har fått til siden det overtok makta. Billigere bensin og alkohol har de derimot fått på plass.

Når Listhaug sier at Norge allerede er likestilt, med unntak av innvandrerne - «de andre» — er det et verdensbilde som er perfekt for Frp. Men virkeligheten forteller noe annet. Det er store utfordringer i Norge også, knyttet til vold og seksuelle overgrep, diskriminering, lønn, pensjoner og permisjoner. Hvis vi ikke snakker om dette, er det kanskje fint for Frp.

Men det vil være et svik mot alle de jentene og guttene, kvinnene og mennene som sliter med store problemer på andre samfunnsområder som følge av at vi den dag i dag er mindre likestilte i praksis enn det vi både ønsker og tror. Jeg ønsker derfor Listhaug velkommen i den breie kampen for valgfrihet og likestilling på alle livets områder. Hun er leder av Frps kunnskapsutvalg, og kunnskapen om manglende likestilling — ja, den fins i bøtter og spann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook