Lønnsgapet minker sakte

Ingress

Meninger

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er dessverre et evig tema. Dessverre, fordi vi skulle forventet at forskjellene var ubetydelige i et av verdens rikeste og mest likestilte land. Slik er det ikke. Snarere kan det virke som om lønnsgapet mellom kvinner og menn er uutryddelig. Og i svært mange år har forskjellen blitt definert til ca. 15 prosent i kvinners disfavør.

Nyere forskning viser imidlertid at forskjellene synker sakte, år for år. En studie utført av forskere på Institutt for samfunnsforskning viser at timelønnsforskjellen mellom menn og kvinner har falt fra 14,2 prosent i 2002 til 12,7 prosent i 2011. Når vi sammenlikner kvinner og menn som jobber i samme yrke innen samme næring er lønnsgapet 7,1 prosent. Hvilket er betydelig.

Forklaringen er i hovedsak todelt. For det første er det norske arbeidsmarkedet usedvanlig kjønnsdelt. Kvinner velger i mye større grad enn menn å arbeide i offentlig sektor. I helse- og omsorgssektoren er 78 prosent av de ansatte kvinner. I kommunene er kvinnedominansen enda større. 79 av de ansatte er kvinner. Motsatt er mannsdominansen total i bygge- og anleggsbransjen, og menn er i stort flertall i industrien og i hele privat sektor sett under ett.

Den andre grunnen er at kvinner i mye større grad enn menn er dobbeltarbeidende i den forstand at de tar mer ansvar på hjemmebane. Det er også kvinner som tar de hyppigste og lengste permisjonene, noe som gjerne forsinker karrierehopp og i sum øker forskjellene. Den nevnte rapporten viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vokser tidlig i karrieren mens det skjer en tilnærming mot slutten av karrieren. Det harmonerer med effekten av permisjonshyppigheten.

Det var også funnene til Likelønnskommisjonen som den forrige regjeringen satte ned. En av kommisjonens konklusjoner var at mer likestilling hjemme, og en likere fordeling av permisjonene også ville bidra til likere lønn. I den sammenheng er diskusjonene om full barnehagedekning og fedrekvote klar relevans. Med økt kontantstøtte og redusert fedrekvote kan utviklingen mot likere lønn stanse og reverseres.

Noe som i det lange løp kan bidra til større og hurtigere utjevning er at kvinneandelen på universitetene og i en del akademiske yrker øker jevnt og trutt. Jenter ser også ut til å klare seg bedre på videregående skole og dropper mindre ut derfra enn gutter. Det viktigste er likevel at typiske kvinneyrker får en høyere verdi. Ikke minst på grunn av knapphet på arbeidskraft.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook