Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Lønnsom kriminalitet

Vi tror tida er overmoden for at myndighetene tar grep for å styrke, samordne og modernisere kampen mot økonomisk kriminalitet.

LITE NÅLØYE: Det er åpenbart at Økokrim ikke har kapasitet til å se på annet enn de alvorligste sakene.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
LITE NÅLØYE: Det er åpenbart at Økokrim ikke har kapasitet til å se på annet enn de alvorligste sakene. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Meninger

I 2019 mottok Økokrim 11 564 meldinger om mistenkelige transaksjoner fra banker, eiendomsmeklere, revisorer og andre finansaktører. Samtidig stoppet Økokrim bare seks transaksjoner, ifølge Dagens Næringsliv (DN). Slike meldinger skal avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet, og hindre at kriminelle får brukt pengene de skaffer seg på ulovlig vis. Nå reises det spørsmål om denne varslingen i det hele tatt har noen funksjon, når meldingene rutinemessig legges til side.

ÅRSAKEN: Tidligere Økokrim-leder Erling Grimstad om hvorfor han sluttet i politiet, etter trusler i Tønne-saken. Video: Rettsgruppen for varsling og etikk Vis mer

Roar Østby har jobbet som sjef for enhetene som jobber mot hvitvasking både i DnB og i Økokrim. Han sier til DN at det ikke er noen vits å ringe Økokrim når mistenkelige transaksjoner dukker opp. Østby peker på at 17 personer jobber med antihvitvasking i Økokrim. I DnB er det over 400 ansatte som jobber med denne delen av verdikjeden. Det er åpenbart at Økokrim ikke har kapasitet til å se på annet enn de alvorligste sakene.

Men elendigheten stopper ikke der. I en tilsynsrapport utarbeidet av Riksadvokaten fra august i fjor, pekes det på alvorlige problemer i samhandlingen mellom Økokrim og de lokale politidistriktene. Det vises blant annet til en lang rekke anmeldelser som Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim oversender politidistriktene. Disse anmeldelsene beskrives som «grundige og godt dokumenterte», men likevel blir mange av dem henlagt. En viktig årsak til det er manglende kompetanse i økonomiske spørsmål i politidistriktene. Dette har vært et problem i mange tiår.

Nedgangen i anmeldte lovbrudd kan fort bli en sovepute for både politi og politikere. De fysiske vinningslovbruddene var i 2017 redusert med over 40 prosent i forhold til 2013. Dette førte til en nedgang i den totalt anmeldte kriminaliteten. Problemet med disse gode nyhetene er at den digitale kriminaliteten øker, og den blir sjelden anmeldt. Politiet må jobbe mer mot global og digital kriminalitet for å hindre at det etableres nye, lovløse områder som både truer fellesskapet og økonomien.

Områder som arbeidslivskriminalitet, skatte- og avgiftskriminalitet, korrupsjon, bedragerier, ulovlig avfallshåndtering og lovbrudd i fiskeri- og oppdrettsnæringene er økende trusler der stadig mer avanserte metoder tas i bruk. Ikke minst når det gjelder finansielle instrumenter. Vi tror tida er overmoden for at myndighetene tar grep for å styrke, samordne og modernisere kampen mot slik kriminalitet.