FORVIRRET: Den danske kulturministeren har et litt pussig inntrykk av den norske radiokanalen P4, der Silje Stang er en av programlederene.
FORVIRRET: Den danske kulturministeren har et litt pussig inntrykk av den norske radiokanalen P4, der Silje Stang er en av programlederene.Vis mer

Look to P4

KOMMENTAR: Dansk kringkasting er i intellektuell krise. Stimulipakka er Norges mest kommersielle radiokanal.

|||«Dansk kulturlivs svar på Barack Obama», er han blitt kalt, Danmarks nye kulturminister Per Stig Møller. Som prisbelønnet forfatter, tidligere kommentator i Berlingske Tidende og programsjef i Danmarks Radio, og attpåtil sønn av en finansminister, er Møller så skreddersydd for jobben at da han første gang ble innlemmet i regjeringen, av daværende statsminister Poul Schlüter i 1990, var det i stedet som miljøminister. «Schlüter sa den gang at kulturlivet hadde så store forventninger til meg», har Møller forklart, «at de ville bli vanskelige å innfri».

Han har ikke gjort det noe lettere for seg med sitt første store kulturpolitiske grep. Per Stig Møller har besluttet å slå sammen to av Danmark Radios fire statskanaler, for slik å gjøre plass på FM-båndet til en privat, statsstøttet kulturkanal. Kanalen, som vil bli satt ut på anbud og støttet med opptil 100 millioner lisenskroner årlig, skal ifølge Møller være «en ny inngang til public service», «både ha nyheter, samfunnsstoff - herunder sosialstoff, utdannelsesstoff, politisk stoff - og kulturstoff», og slik bøte på den forfallstendens han ser i massemediene, som «er blitt for redd for den profesjonelle kunstner og for det gjennomarbeidede stoff».

Skeptikere har innvendt at et slikt anbudskrav enten vil resultere i en radiokanal som ikke lever opp til konsesjonsvilkårene, eller simpelthen ikke blir lyttet til. Men kulturministeren forsikrer at han ikke vil ha en ren «talekanal», det vil også bli spilt musikk. «Kultur er ikke bare ord. Kultur er også musikk», som han sier. «Du kan ikke tenke deg den europeiske kultur uten å tenke på Mozart og Beethoven». Og til dem som fortsatt ikke var helt overbevist om kanalens livsgrunnlag, la han til: «Norge har lagd en radiokanal etter samme devise, som har 1,7 millioner lyttere i uka. En masse kloke hoder har sagt at en slik kanal ikke vil fungere - men Norges P4 fungerer.»

Det må være lov å spørre: Hva er det Per Stig Møller - mannen som på et tidspunkt gikk over til den engelskspråklige versjonen av arabiske Al-Jazeera, fordi han var misfornøyd med utenriksdekningen til danske tv-kanaler - egentlig hører når han hører på P4? Det har den danske avisa Politiken forsøkt å finne ut. I mai overvar en Politiken-journalist en sending av kulturprogrammet «1-2-3» fra hovedkvarteret til P4 i Akersgata i Oslo. Sendingen, som blant annet bød på at programlederne ringte til en tilfeldig valgt svensk fiskehandler for å få en kommentar til at Sverige røk ut i semifinalen av Eurovision Song Contest, var «mer showbiz enn Sartre», observerte journalisten.

Administrerende direktør Kalle Lisberg bekreftet da også etter sendingen at det ikke direkte er «obskure dikt fra Aserbajdsjan» som har gjort P4 Radio Hele Norge, som den jo heter nå, til Skandinavias mest suksessrike kommersielle radiokanal.

«Musikk er det som gir radioen dens karakter», utdypet Lisberg. «Og du må være konsistent. Ellers mister du dine lyttere. Du kan ikke springe fra Mozart til Elton John.»

Dette, til opplysning for Per Stig Møller, betyr ikke at P4 bare spiller Mozart.