Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Look to Stavanger

Av og til kommer det noen slående eksempler på at det finnes tenkende mennesker i kulturlivet - også bosatt utenfor Oslo. Som for eksempel i Stavanger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Der tenker de til og med så godt at kunnskapen nå sprenger seg på og fortjener vår oppmerksomhet. Vi snakker igjen om Stavanger Symfoniorkester (SSO). Denne svært unorske lyngplanten i musikklivet vårt, som de siste ti år har bemerket seg med ulike og unike krumspring.

  • De kunstneriske triumfene har vært mange siden Frans Brüggen ble engasjert som kunstnerisk leder i 1990. Han var da for lengst etablert verdensstjerne og har siden løftet siddisene opp på et meget respektabelt nivå innenfor barokk-klassisk og tidligromantisk musikk. Når kontrakten med Brüggen nå utgår, kunne det ha vært slutten på en spennende, men kortvarig æra i orkestrets historie. Heldigvis er prosessen for å få et helstøpt orkester kommet for langt. Fra og med neste sesong starter et eksperiment i Stavanger som bør være interessant langt utover våre grenser. For det første går de bort fra ideen om ett orkester - én sjefdirigent. De har knyttet til seg den svært anerkjente belgiske dirigenten Philippe Herreweghe. Fire uker i sesongen skal han videreutvikle Brüggens arbeid. Det var faktisk den overbookede Herreweghe som selv ba om et samarbeid med orkestret. Fire uker i året skal dessuten Ole Kristian Ruud rendyrke orkestrets norske profil. Men det kanskje aller mest spennende: SSO har inngått avtale med franske Ensemble InterContemporain (EIC). Det ble grunnlagt av Pierre Boulez i 1976 og er en av Europas viktigste aktører innen samtidsmusikk. Dette er første gang EIC takker ja til et slikt samarbeid med et orkester, som kommer til å bestå av utveksling av solister, mesterklasser, nyskrevne verker og viktig kontakt med komponister. Dette kan også bli en interessant inngangsport til europeisk publikum for norske komponister i årene framover.
  • Når SSO nå går bort fra «maestro»-tanken og vil dyrke ulike musikalske uttrykk med ulike krefter, er det en del av noe som så vidt er etablert som en internasjonal trend. Blant annet har Wien-filharmonikerne kuttet ut sjefdirigentstillingen. Begrunnelsen er at musikkhistorien blir stadig utvidet, og at det blir ditto vanskeligere for ett menneske å holde den totale oversikten. Hva som kunne ha vært dårlige nyheter for en Karajan, kan bli gode nyheter for musikken.