Løpende smittefare

Det er løpefeber i Norge. Det meldte Dagbladet fredag, og det er en løpende diagnose i mange kanaler. Da gjelder det å være på vakt mot smittefaren.

LØPEFEBER: Dropp pulsklokka og faste runder. Bare løp hvis du har lyst, skriver Andreas Hompland. Illustrasjonsfoto
LØPEFEBER: Dropp pulsklokka og faste runder. Bare løp hvis du har lyst, skriver Andreas Hompland. IllustrasjonsfotoVis mer
Kommentar

SIGNALER: Ettersom denne signalist løper ganske mye, har han legitimitet til å komme med noen formaninger og advarsler mot epidemien.

Dag Solstad skrev en gang at når han gikk tur rundt Sognsvann, ble han plaget av joggere som var ute og luftet sin dødsangst. De kan kjennes igjen på det lidende og innadvendte blikket. Du ser på dem at dette gjør de ikke av glede, men av plikt. Det er en plagsom nødvendighet de har pålagt seg selv, gjerne etter påtrykk fra andre.

Haruki Murakami, den japanske Nobelpriskandidaten, løper veldig mye og veldig langt og lenge. Han er like plaget og ensom som når han ruger ut en roman. Han har også skrevet ei bok om hva han snakker om når snakker om løping, og det er ikke hyggelige saker. Det handler mest om besettelse, tvangstanker og moralsk overvinnelse av seg selv. Trist nok er mange blitt inspirert til å begynne å løpe av å ha lest Murakami.

For å unngå puritansk tvangsløping, må en holde immunsystemet oppdatert og unngå nærkontakt med smittekildene, det være seg de atletiske alfahannene i Dagens Næringsliv, trenings- og slankeguruer på blogger, fastleger som skriver ut løping på grønn resept, eller moraliserende masekopper i omgangskretsen. Om den slags ikke fører til fordervende skader, kan det bli en tvangsforestilling som infiserer livsgleden og ødelegger sinnets munterhet. Om du er i risikosonen for å havne der, vil du åpenbart ha større glede av andre helsebringende aktiviteter. Eller ingen.

Om du likevel ikke klarer å la det være, så la være å ta det så dødsens systematisk og alvorlig. Det gjelder å skynde seg langsomt. Om du skulle bli bitt av basillen, kommer symptomene på avhengighet og følelsen av nytelse av seg selv.

Akkurat nå er det fineste å droppe alle klokker, pulsmålere og andre dingser, sky faste løyper og runder. Det er varierte og ulendte stier som ruler. De som ellers i året er glatte og gjørmete og harvet opp av terrengsyklister. Det kan selvfølgelig ha sin sjarm og by på lars monsenske utfordringer, men det er tørre stier i skog og mark som gjør løpingen til en natur- og kroppsopplevelse som er noe annet ei treningsøkt.

Ha en god løpesommer. Løp om du har lyst og gled deg gjerne til badet og ølen etterpå. Men la det være om du føler at du må. Det er synd mot løpingens hellige ånd å gjøre det uten å like det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.