Løpergutten

Oppvekstroman med flere løse tråder, men mange gode sider. Skildringen av forholdet mellom en kreftsyk mor og sønnen hennes, er det beste i Harald Rosenløw Eegs «Løp hare løp».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Bredt anlagte utgivelser med generasjonsromanambisjoner, gjerne skrevet av mannlige forfattere, og med en ung mann i hovedrollen, er en så velkjent boktype i Norge at det er vanskelig å ikke føle en viss skepsis når man får nok en slik tekst i fanget.

Idrettssoss fra Tønsberg

De første 50 sidene av den ble jeg da også styrket i frykten for at Harald Rosenløw Eegs «Løp hare løp» (som i denne boka spiller på den faretruende barnesangen «Haren uti gresset», men som uunngåelig også sender tankene til John Updike-klassikeren «Rabbit, Run») var en ikke særlig utfordrende roman nettopp av denne typen, en slags «idrettssoss fra Tønsberg»-variant av Tore Renbergs Jarle Klepp-bøker, der et persongalleri med atskillig mer alternative idealer vokser opp i 1980-åras Stavanger-trakter: Den gryende tenåringen Bror Abrahamsen bor i et byggefelt i Vestfold-byen sammen med sine småborgerlige foreldre og driver friidrett for å dyrke sin hemmelige erotiske besettelse, den litt eldre 800-meterheltinnen Marita. Han går i Isba-støvletter, eier en Commodore 64 og ser «Derrick» og «Cosby Show» på tv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer