Lopez - dampende diva


MANGE SIDER: Jennifer Lopez spiller sterke damer på film, og utgir plate.

- En oppvekst i Bronx betyr ikke at jeg går rundt med kuler i kroppen, sier Jennifer Lopez. For tiden skyter hun sensuelt fra hofta i filmen Utenfor rekkevidde, mens Nicoretten holdes rett i munnen. Kari Andresen, Venezia -Bronx var ikke noe dårlig nabolag da jeg vokste opp, men et sted hvor man måtte være forsiktig, som alle andre steder. Jeg vokste opp i et typisk livsnytende latin-amerikansk hjem med mye musikk, god mat og et tett sammensveiset nabolag. Når jeg kommer tilbake til Bronx i dag, blir jeg behandlet som en dronning. Men det som egentlig hjelper meg mest som skuespiller, er nok heller det faktum at jeg er oppvokst i en storby. Det har gitt meg en urban evne til å sanse ting rundt meg, lært meg å bli sterk, mer oppmerksom, forsiktig og smidig, sier Jennifer Lopez. Hun snakker med en kattemyk stemme, litt pikeaktig men likevel artikulert. Innimellom sprekker den i en sensuell og ertende latter. For tiden er den utlånt til mauren Azeca i filmen Antz. Utseendet hennes på sin side, ble av People Magazine i fjor rangert blant verdens femti vakreste. Særlig oppmerksomhet har hun fått for sin formfullendte rumpe. Gjennom utstudert Hollywoodglamour har hun et divapotensiale ingen av de mer småcorny skuespillerinnene publikum har dyrket gjennom hele nittitallet kan oppvise maken til. Vi møter Signora Lopez rundt lunchtider. Hun har på seg en vinrød coctailkjole, store diamantøredobber og ditto glitrende selskapssandaler. Resten er bare glatt, gyllenbrun hud. Etter å ha slengt seg ned i en av hotellets dype skinnsofaer, kvelier hun seg sammen. Et uønsket spørsmål pareres med en syrlig replikk og et smågiftig motspørsmål. Og så ler hun - høyt, feminint og sensuelt. I munnen har hun en tyggegummi. Som alle ekte divan-divaer, vet hun at det er motsetningene publikums oppmerksomhet trekkes mot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UTGIR PLATE Mange kjenner henne fra filmer som My Family, Money Train, Jack, U Turn, Anaconda, og nå Utenfor rekkevidde. Med litt hjelp av «sin gode venn» og Mariah Careyäs eks-mann Tommy Mottola, blir det plate fra Sony Music til neste år. Det som for alvor satte sving på karrieren var Selena (1997), filmen om den mexikanske sangerinnen og ikonet som toppet amerikanske hitlister, før hun ble drept av sin kvinnelige manager. Etter en storstilt leteaksjon blant engelsktalende «latinas», falt valget på den puertoricansk-ættede skuespilleren. Under innspillingen møtte hun også den cubansk-amerikanske servitøren Ojani Noa, som hun giftet seg med etter et romantisk frieri på filmsettet. Selv ikke en diger diamant-forlovelsesring kunne forhindre at de i dag er skilt.

GODT BETALT For rollen som Selena fikk 28-åringen en million dollar i lønn, det høyeste beløpet en latinamerikansk kvinnelig skuespiller noen gang har mottatt. For rollen i Out of Sight har hun fått to millioner. Demi Moore fikk til sammenligning over tolv for sin rolle i Striptease. Med den differansen må være med blandete følelse man innehar en slik rekord? -Vel, jeg vil ikke akkurat si det er negativt. Selv om folk i samme bransje tjener mye mer enn meg, er jeg likevel stolt over at jeg sannsynligvis har sparket opp en dør for mange andre som kommer etter. Jeg vet ikke om det en stor etterspørsel etter oss, men Hollywood er kanskje blitt litt mer åpen for flere typer skuespillere. På en annen side vet jeg for sikkert at man heller ikke akkurat leter etter så mange latinamerikanske kvinnelige skuespillere som man bare kan finne, sier hun tørt før hun ler og fortsetter. -Spørsmålet dreier seg jo egentlig ikke om hvor mange latinamerikanske roller jeg får spille, men snarere hvor mange roller jeg får hvor det etniske opphavet er likegyldig.

TATT SOM GISSEL Med Steven Soderberghs film Utenfor rekkevidde (Out of Sight), har hun fått kredibilitet langt utover Selinas skare av sørgende fans. Politikvinnen Karen Sisco framstår som en slags action-kusine av Bridget Jones og Ally McBeal. En smart, kompromissløs karrierekvinne - inntil det er snakk om menn. Hun er forfengelig og bortskjemt av faren, som ingen mann så langt har kunnet måle seg med, hverken hva angår mandighet eller penger. Så blir hun tatt som gissel av den sjarmerende fengselsrømlingen Jack Foley i George Clooneys skikkelse og låst inn i et bagasjerom. - Hun ser ham ikke, siden han ligger bak henne. Det handler mer om hva hun hører mens de ligger tett sammen i bilen, nervøsiteten, følelsene det setter i gang. Han er intens, hyper og har en masse adrenalin i blodet. Samtidig er han svært interessert i henne. At hun senere ser seg nødt til å skyte ham ned, er for meg et tegn på en sterk karakter. Hun er nødt til komme seg videre i livet.

TYGGER TETT I en bestemt scene har du på en skinnende leppestift og ditto makeup og tygger Nicorette tyggegummi. Stilen har vekket nesten like stor oppmerksomhet som Uma Thurmans gullsko, hvite skjorte og dyprøde Chanel-neglelakk i Pulp Fiction. Var det et bevisst valg? -Mange nevner den looken og spesielt leppestiften. Ja, den var gjort med hensikt. Det var markedsmenneskene bak som valgte fargen. Neida, jeg barre tuller. Du vet, Karen er litt bortskjemt av faren og litt av en moteslave. Det var meningen at hun skulle ha en

helt bestemt stil. Hun er ikke av typen som overdriver, men er likevel høyst oppdatert. For å forsterke dette selvbevisste uttrykket skiftet vi klær og makeup fra scene til scene. I scenen vi snakker om måtte hun være ekstra sterk og kald - derfor den «icy» makeupen. Når det gjelder nikotintyggegummien ble den brukt fordi røyking bare kan brukes som effekt i visse typer filmer, mens Nicorette var helt uproblematisk. I det originale manuset var faktisk Karen en røyker, men siden jeg er ikke-røyker og hater røyk, kom Steven og jeg i stedet på dette med tyggisen, sier Lopez. Hun har ikke noe imot å bli kalt «het og dampende».

NESTEN UTVIST -Hvis noen beskriver meg slik kan jeg ikke akkurat hate dem for det, kan jeg vel?, sier skuespilleren, før hun setter i gang en ny latterkule. Det som interesserte meg med manus er at det foregår mange ting på en gang som hovedpersonenene må sloss med. Slik er det med oss alle. Du har livet planlagt i en bestemt retning. Man er opptatt av jobben og forsøker å holde fast ved det en har. Så skjer det noe. Livet kaster noe annet i fleisen på deg og alt forandrer seg - selv moralen og verdiene dine. Det handler kort sagt om å bevege seg fra et ståsted i livet til et annet. Kanskje tenker hun på sitt eget friske utspill i et amerikansk magasin som i fjor holdt på å gi henne livsvarig utvisning fra Hollywoods gode selskap: «Cameron Diaz -en heldig modell. Gwyneth Paltrow - fortell meg hva hun har spilt i, helt ærlig, jeg kan ikke huske det. Winona Ryder - Jeg var aldri en av hennes største fans». Etter uforbeholdne unnskyldninger til de rette pesonene og svært god mottagelse for innsatsen i Utenfor rekkevidde har Lopez åpenbart fått sluppet ut av skammekroken, men er utvilsomt blitt stemplet som «vanskelig».

IKKE BARE STERK -Jeg tenker på rollene mine som sterke karakterer, ikke nødvendigvis som sterke kvinner, svarer hun på spørsmål om det er noe bestemt mønster i hvilke kvinneskikkelser hun i framtiden vil velge å spille. -Jeg liker selvfølgelig at rollene er velskrevne, at de har noe med historien å gjøre og at de kanskje også er sterke, men først og fremst at de er menneskelige. Det er jo ikke slik i det virkelige livet heller, at folk går omkring og er sterke hele tiden. Det ville vært kunstig. En del av jobben som skuespiller går jo ut på å skape virkelige mennesker som folk kan sympatisere og identifisere seg med eller ta avstand fra. En eldre skuespiller sa en gang til meg at jeg bare burde gjøre ting jeg følte lidenskap for. «Gjør bare det du trekkes mot, for det er det eneste du vil komme til å greie å gi alt for.», sa han. «Ellers føler du før eller siden at du ikke lever.» Det er jo ikke bare å spille. Man må jo stå for det i evigheter etterpå, legger Jennifer Lopez til før hun glitrer ut av rommet.