SVERIGE: For første gang på mange år sender Sverige en låt de kan være bekjent og stolt av. Loreen serverer den pirrende «Euphoria». Foto:
Foto: MAJA SUSLIN / Scanpix
SVERIGE: For første gang på mange år sender Sverige en låt de kan være bekjent og stolt av. Loreen serverer den pirrende «Euphoria». Foto: Foto: MAJA SUSLIN / ScanpixVis mer

Loreen redder Sveriges ære

Dagbladet legger de nordiske MGP-låtene under lupen:

Finland har den vakreste, men Sverige den frekkeste - en euforisk lykkepille som kan ta dem helt til topps.

Er det ikke deilig å ha noe å hate - spesielt svenskene i den årlige Melodi Grand Prix-kampen.

I flere år har våre naboer i øst levert tvilsomme bidrag til slagerfestivalen.

Unner Sverige Men i år reiser de kjerringa og sender en Maria Mena-lookalike med pirrende pop til Baku.

Det kan ende med at svenskene tar prinsessa og halve kransekaka.

Vi skal ikke være mindre enn at vi unner våre naboer å komme skikkelig på banen igjen.

Loreen tar Tooji På sett og vis minner Toojis «Stay» og Loreens «Euphoria» på hverandre. De er ultramoderne med fengende rytmer og god framdrift, men uten å miste låtformelen som gjerne gjør seg i den europeiske finalen.

Dessuten: bidragene framføres av artister som gjør seg på tv.

Men «Euphoria» er mer skarpskåren, tydeligere og proffere - rett og slett. Dessuten synger hun bedre og har en proffere attityde enn Tooji.

Rett i hjertet Svenske var heller ikke i tvil og hvem de ville ha i MGP-finalen: Loreen fikk hele en tredel av stemmene i helgas nasjonale finale. Intet mindre enn en maktdemonstrasjon.

Den beste nordiske låta, «När jag blundar», framføres av finske Pernilla Karlsson.

Den er en meget vakker, nedstrippet og naken ballade som går rett i hjertet, også takket være en tekst full av vakre bilder og sterke symboler.

Selger selvfølgeligheter Men jeg tror likevel ikke den har store sjanser i den europeiske finalen. Det er fare for at «När jag blundar» vil drukne i heseblesende støy og visuelt virvar.

Island og parhestene Greta Salóme & Jónsi kommer også godt ut i den nordiske duellen med «Mundu Eftir Mér».

Årets nordiske MGP-bidrag må vel sies å være mer jevne og bedre enn på lenge. Svakest er, i mine ører, Norges og Danmarks bidrag:

Vårt fordi Toojis stemme så langt ikke har overbevist meg.

Og danske Soluna Samay forsøker å selger selvfølgeligheter fra Shania Twains overskuddslager uten overbevisning.