Lorenz\' belegg

ANTISEMITTISME: Om en skal ta Einhart Lorenz alvorlig, blir nynazister ordstyrere for akademia.

Sitat: «Hvis hva som helst kan være antisemittisme, hva er da ikke det?»I sitt svar til meg lanserer Einhart Lorenz flere omfattende insinuasjoner, og avslutter med å si at dette er hans siste ord. Det er oppsiktsvekkende at en professor betalt av det offentlige for å forske på Holocaust vil sette stopper for et ordskifte relatert til Holocaust.Lorenz beskylder Norman Finkelstein for å spre antisemittisme. Belegget hans er 1. at boken preges av typisk antisemittiske konspirasjonsteorier, 2. nynazister og antisemitter bruker den, 3. boken står for en «sekundær antisemittisme», 4. den er ikke akademisk og 5. er forlengst falsifisert. Jeg besvarer dette punktvis. 1. Boken bærer på typisk antisemittiske konspirasjonsteorier. Påstanden om at Finkelstein sprer antisemittisme er kraftig kost. Finkelstein er en politisk engasjert akademiker på venstresiden som kritiserer mektige pressgrupper som er med og former amerikansk politikk. Han er selv jøde og foreldrene hans satt i konsentrasjonsleire. Finkelstein hevder ikke at alle amerikanske jøder er del av denne eliten, tvert om at det finnes noen organisasjoner som har tatt seg til rette som talsmenn for alle amerikanske jøder. Han kritiserer den manipulering av fakta disse organisasjonene har stått for i strategisk øyemed. Når advokater påviselig har overdrevet antallet ofre og overlevende og deres oppsparte midler for å presse europeiske banker, svekkes kunnskapen om det som virkelig var tilfelle og argumenter leveres til dem som er ute etter å stille spørsmål ved Holocausts eksistens i det hele.Den jødiske lobbyen i USA har en utvilsom innflytelse over forrige og nåværende administrasjon. Det ser ut som om Lorenz vil nedlegge forbud mot kritikk av denne makten fordi noen vil tolke en slik kritikk som en generalisert kritikk av jøder. 2. Boken er antisemittisk fordi nynazister viser til den. Mange seriøse historikere tas strategisk til inntekt for revisjonister og nynazister. Rokker dette ved sannhetsgehalten i verkene deres? Lorenz bør innse at forskere ikke kan la ekstremister påvirke forskningen. Om en skal ta Lorenz alvorlig, blir nynazister ordstyrere for akademia. Skal man undertrykke fakta i politikkens og moralens tjeneste? 3. Boken er «sekundær antisemittisme». I dette begrepet ligger at noe som ikke er antisemittisme, er det likevel - det er bare at det kreves en spesiell kompetanse til å påpeke det. Siden det per definisjon ikke er diskursive midler som setter oss i stand til å peke på noe slikt, står og hviler bruken av begrepet på autoriteten til den som hevder det. En påvisning av at noe kan bli antisemittisme eller er det på skjulte måter etc, hviler utelukkende på autoritetsargumenter: «Tro meg, for min ekspertise er stor! Jeg kan se det, men det kan ikke dere.» Professor Lorenz er en av flere som påberoper seg en slik kompetanse i Norge.Begrepet er fundamentalt uvitenskapelig, og det hjelper ikke om Lorenz her sier at en mengde kjente og utenlandske professorer har brukt det. «Sekundær antisemittisme» er potensielt like propagandistisk som «kommunisme» var det for McCarthy. Begrepet gir assosiasjoner til heksejakt og hører ikke hjemme i noen akademisk kontekst.Med sin bruk av begrepet antisemittisme på bøker som klart ikke er det, og sin anvendelse av sekundære former for å mistenkeliggjøre, mister Lorenz et skarpt begrep om selve fenomenet. Hvis hva som helst kan være antisemittisme, hva er da ikke det? Skal legfolk gi opp sine vurderinger, og til enhver tid følge med på Lorenz, forskning for å få de korrekte avgrensninger av fenomenet? Her forsøker Lorenz og andre å gjøre seg sivilisatorisk uunnværlige, noe de ikke er. Og hva skal vi med professorer som forsker på sekundære varianter av dette og hint? Er ikke det en historieforskers fremste anliggende å undersøke og skrive historien til påvisbare fenomener? Alt det andre har vi romanforfattere til.Den uklarhet om begrepet antisemittisme som Lorenz sprer, er like alvorlig som det Finkelstein gir et eksempel på i boken: Lederen for Anti-Defamation League nevner forslag om kutt i forsvarsbudsjett, motstand mot kjernekraft og kamp for positiv særbehandling av minoriteter som eksempler på «den virkelige antisemittismen» i USA. 4. Boken er ikke akademisk. I tråd med den rollen som forskningspoliti professoren vil etablere, er påstanden om at Finkelsteins form gjør at boken ikke svarer til akademiske krav. Siden Finkelstein har skrevet en pamflett, er det ikke en seriøs, akademisk utgivelse, mener Lorenz. Kjennetegn for en vitenskapelig relevant tekst er et etterprøvbart forhold mellom påstand og belegg. Om Lorenz reduserer de akademiske kravene til rent stilistiske kriterier, er han inne på en farlig vei: Hva skiller da det argumentativt holdbare fra den rene retorikk? Er det slik at spissformuleringer nødvendigvis ikke kan gripe saken selv? Er det bare avhandlinger som kan dokumentere faktiske forhold? En bok som dokumenterer sine påstander må tas alvorlig uansett genre.Dette er også et velkjent autoritetsargument for å mistenkeliggjøre de som er utenfor et paradigme: Skriv som oss, ellers er det ikke vitenskap!Lorenz nevner en annen bok som vi heller burde oversatt - et spennende verk innen amerikansk samtidshistorie. Finkelsteins bok gir ut fra sin kritikk en eksemplarisk argumentasjonsanalyse av historiemobilisering og -misbruk. Han er en kritiker i tradisjonen fra Said, Chomsky og flere andre, og derfor valgte vi ham. 5. Boken er falsifisert. Tesen om at det finnes en Holocaust-industri og en økende politisk-historisk interesse for Holocaust siden 1967, er to hovedelementer i boken som ikke er avkreftet i noen kritikk av den, såvidt meg bekjent. Om det realhistoriske poenget det er at Holocaust-bevisstheten har sin historie og ble politisk viktig først etter 1967, finnes det en monumental litteratur om.Den tyske mottagelsen av Finkelstein har jeg skrevet om lenge før vi antok boka. Mommsen avfeide boken som «uvanlig triviell» og Jäckel mente den skulle nektes diskutert på den tyske historikerdagen. Andre sa at boken kun burde leses av historikere og ikke folk flest. Denne løsaktige mottagelsen stimulerte til en norsk utgivelse. Ut over det har f.eks. Jäger og Wolffsohn erkjent viktigheten av boken.Det er riktig at boken ikke ble tatt seriøst i USA. Men Lorenz kjenner trolig ikke til de mekanismer som hersker i amerikansk offentlighet. Etter en hatsk anmeldelse i New York Times skygget alle andre unna. Det står stor respekt av University of California Press som nå har gitt ut hans siste bok, etter at advokater stanset utgivelsen på hans opprinnelige forlag og forsøkte å forby boken. Det er slike krefter Lorenz allierer seg med i kampen mot akademisk ytringsfrihet.Jeg er ikke kjent med at de tre tyske professorene Lorenz viser til har falsifisert tesene til Finkelstein. Om Lorenz i realiteten støtter seg på disse, må han gjøre mer enn å nevne navn. Fritz Bauer-instituttet har mistenkeliggjort Finkelstein og har kritisert at han ikke har arbeidet i arkivene og kun forholder seg til offentlige kilder. Men argumentasjonsanalyse er jo vitterlig en viktig del av det akademiske livet.Det er kommet saklig kritikk som Finkelstein, etter det jeg kan se, har svart på. Om Lorenz mener Finkelstein ikke har gjort dette, eller han selv har konkret kritikk som tidligere ikke er belyst, bør han spesifisere dette. Når Lorenz har angitt dette, skal jeg sørge for at Finkelstein svarer og vil også forelegge ham Lorenz, eneste konkrete kritikk fra forrige innlegg: at Holocaust-museet i Washington gir ut et tidsskrift som også er komparativt.