RETT VEI: For å realisere «inkluderingsdugnaden» som Solberg-regjeringen har satt i gang, er man helt avhengig av hjelp og støtte fra både kommuner og innstilling fra næringsliv.

De fallende arbeidsledighetstallene og en økning i sysselsettingsandelen, tyder på at trenden går riktig vei, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
RETT VEI: For å realisere «inkluderingsdugnaden» som Solberg-regjeringen har satt i gang, er man helt avhengig av hjelp og støtte fra både kommuner og innstilling fra næringsliv. De fallende arbeidsledighetstallene og en økning i sysselsettingsandelen, tyder på at trenden går riktig vei, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Midlertidige ansettelser

«Løsarbeider­samfunnet» som aldri kom

Generell adgang til midlertidig ansettelse, har ikke resultert i et «løsarbeider-samfunn» som både fagbevegelsen og Arbeiderpartiet advarte mot.

Meninger

I 2015 gikk 1,5 millioner arbeidstakere ut i generalstreik. De protesterte mot regjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven, herunder muligheten for en generell adgang til midlertidig ansettelse.

Til tross for at man la inn flere sterke begrensninger, som for eksempel tidsbegrensning på inntil 12 måneder, med tilhørende karantenetid ved ikke-ansettelse, og at bare 15 prosent av arbeidsstyrken kan være midlertidig ansatt, manglet det likevel ikke på skremselspropaganda fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet om hvor ille denne liberaliseringen ville bli.

Man fryktet at andelen midlertidige ville øke kraftig, hvor man blant annet pekte på negativ utvikling i andre land i Europa, med helt andre arbeidsliv-reguleringer og tradisjoner. Ord som «løsarbeidersamfunn» og «rasering av arbeidslivet» ble også flittig brukt.

Det er derfor gledelig å se at Tone Tellevik Dahl (Ap), arbeidsbyråd i Oslo, i en kronikk i Dagbladet 21. november, kritiserer regjeringen for at liberaliseringen har hatt liten effekt, framfor at «løsarbeidersamfunnet» er blitt innført i Norge. Fakta er at i Norge har 79 prosent av de sysselsatte en fast ansettelse. Ytterligere 10 prosent av de sysselsatte har fast ansettelse, men arbeider deltid under 20 timer i uken, de fleste i kombinasjon med studier og trygd. De resterende 11 prosent er midlertidig ansatt, men dette inkluderer også selvstendige næringsdrivende uten ansatte.

Norge har faktisk den laveste andelen midlertidige ansettelser i Norden, hvor årsgjennomsnittet i 2017 var 8,4 prosent. Snittet for EU-landene var 14,3 prosent. Andelen midlertidige ansettelser har ligget stabilt på rundt 8 prosent de siste årene, mens den tidligere lå på rundt 10 prosent.

Men midlertidige ansettelser er fortsatt et viktig springbrett inn i arbeidslivet for mange. Siste arbeidskraftsundersøkelse viste at 52 prosent av de midlertidige ansette går over i fast ansettelse ett år etter, mens 59 prosent oppnår fast ansettelse etter 21 måneder.

At Byrådet i Oslo satser på flere faste heltidsstillinger i kommunen er svært bra. Det er nemlig en betydelig høyere andel midlertidige ansettelser i offentlig sektor, rundt 11 prosent, mot 6,8 prosent i privat sektor.

For å realisere «inkluderingsdugnaden» som Solberg-regjeringen har satt i gang, er man helt avhengig av hjelp og støtte fra både inkluderingsdyktige kommuner, som den Tellevik Dahl representerer, men ikke minst er vi avhengig av en positiv innstilling fra næringslivet.

De fallende arbeidsledighetstallene og den siste tidens svake økning i sysselsettingsandelen, tyder på at trenden går riktig vei.