AKTUELT OM ARBEIDSLIV: Elin Ørjasæter (bildet), redaktør i Arbeidsnytt og høyskolelektor, og Line Eldring, rådgiver i Fellesforbundet og tidligere FAFO-forsker, har slått sine kunnskaper om utviklingen i norsk arbeidsliv sammen i aktuell bok. Men de kunne gjerne viet noe mer plass til situasjonen i andre land, skriver Dagbladets anmelder.
AKTUELT OM ARBEIDSLIV: Elin Ørjasæter (bildet), redaktør i Arbeidsnytt og høyskolelektor, og Line Eldring, rådgiver i Fellesforbundet og tidligere FAFO-forsker, har slått sine kunnskaper om utviklingen i norsk arbeidsliv sammen i aktuell bok. Men de kunne gjerne viet noe mer plass til situasjonen i andre land, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: Line Eldring og Elin Ørjasæter - «Løsarbeidersamfunnet»

Løsarbeidets forbannelse

Eldring og Ørjasæter kaster lys inn i arbeidslivets mørke kroker.

«Løsarbeidersamfunnet»

Line Eldring og Elin Ørjasæter

5 1 6
«En villet utvikling med utilsiktede konsekvenser.»
Se alle anmeldelser

Line Eldring og Elin Ørjasæter har fra sine ulike ståsteder slått sammen sine kunnskaper om utviklingen i norsk arbeidsliv og presenterer en grundig og viktig oversikt over feltet.

De uttrykker sterk bekymring over forvitringen av det organiserte arbeidslivet – det de kaller «gullstandarden i den norske modellen», altså faste ansettelser med regulert lønn og fremforhandlede rettigheter.

Metoden er å undersøke alternative tilknytningsformer for arbeidere – innleie, utsendelse, selvstendig næringsdrift, frilansing, delingsøkonomi, midlertidige ansettelser og svart arbeid. Her er det en jungel av reguleringer og omgåelser, og det er befriende å lese en så saklig og klar framstilling som her.

Det er en rik bok med fyldige referanser: arbeidsrettsdommer, praktiske eksempler og politikersnakk. For min del kunne de gjerne viet noe mer plass til situasjonen i andre land, siden disse utviklingstrekkene er utbredt over hele kloden, med mulig unntak av Antarktis.

Det kunden vil ha

Et sentralt begrep i boka er «kollektivt handlingsproblem». Det viser til det paradoksale i at lønnsomhet på kort sikt kan føre til store skader på lengre sikt. Siden bedriftene er i evig priskonkurranse med hverandre, må de handle individuelt og ikke kollektivt. Laveste anbud trumfer.

Det samme gjelder lønnstakere. Når stadig færre er med i organisasjonene og står utenfor forutsigeligheten dette innebærer, kommer jungelens lov nær. Dette kunne vi også lese godt og grundig om i Jonas Bals’ mer personlige og polemiske bok «Hvem skal bygge landet», som kom i fjor.

Vil strengere regler avhjelpe situasjonen? Iallfall ikke «komplekse regler», mener forfatterne. De utgjør nemlig en fordel for de useriøse. Jo mer infløkt et regelverk er, jo større muligheter finnes det for å sno seg rundt og fortsette med det kunden vil ha: Billig arbeidskraft uten brysomme rettigheter.

Andre sentrale begreper hos Eldring og Ørjasæter er «sosial jumping», «fake posting», «regimeshopping», «fløyelsproletariatet» og «maskert prøvetid». De etterlyser mer forskning på selvstendige næringsdrivende som har «begredelig lite plass» i arbeidsforskningen. Mange tankekors her.

Mest mulig konsum

«Useriøse aktører» er et annet nøkkelord. Forfatterne trekker fram et eksempel der en sluttkunde forsvarer det svarte arbeidet med at det er «nødhjelp til Polen». Det er en talende uttalelse, men den stikker kanskje ikke dypere enn at det er svar på et spørsmål det ikke er så lett å gi noe godt svar til.

Svart arbeid florerer i byggebransjen og privat tjenestesektor, renhold, barnepass. Et aspekt ved dette, som ikke behandles i denne boka, er hva kundene, sluttbrukerne, krever. En viktig drivkraft i utviklingen er jo også forbrukernes grådige ønske om mest mulig konsum til billigst mulig penge.

Arbeidslivskriminaliteten er et symptom på det samme som vi ser i landets mange frukthager: Epler, plommer og pærer råtner på bakken mens eierne skynder seg til supermarkedet for å kjøpe billige, evigvarende epler fra Tyrol og Kina. En bortskjemt befolkning som fordrer at omverdenen skal være tilgjengelig, billig og takknemlig, har en hovedrolle i dette absurde dramaet.

En sveip innom den maskerte au pair-sektoren kunne også vært på sin plass. For akkurat der blir det som ligger under så mange av disse tendensene, veldig tydelig: Ønsket om å gjeninnføre tjenerskapet.

Når mange nok arbeidsoppgaver tildeles mennesker i utsatte og svake posisjoner – ulovlige innvandrere, asylsøkere i påvente av vedtak, svartarbeidende EØS-borgere, filippinske husholdersker – påvirker det alle andre som søker å jobbe med slike oppgaver på en mer anstendig måte. Det blir en spiral mot bunnen.

Naturfenomen

Denne utviklingen er det blitt advart mot fra mange kanter. Det kan virke som om politikere og byråkrater anser dette som et slags naturfenomen der det eneste man kan gjøre er å tilpasse seg de nye tidene og demme opp for de aller verste ødeleggelsene. Derfor er det alltid viktig å minne om at det slett ikke er noen naturkatastrofe, men derimot konsekvenser av en villet politikk, om enn delvis utilsiktet.

Et grunnleggende problem i håndteringen av faglighet og arbeiderrettigheter, er kunnskapfattige politikere som befinner seg fjernt fra resultatene av utviklingen. Det er langt mellom håndverkere, rengjørere og pleiemedhjelpere i de rommene der styrende krefter prøver å forstå hva som skjer.

Vår moderne tids mange «maskerte» tjenere og slaver har ingen reelle talspersoner blant premissleverandørene. Det kan på lengre sikt gi et enda tristere arbeidsliv for alle.

.