KUTTER BISTAND:  Erna Solberg og regjeringen kutter igjen i den lovete bistanden til Afghanistan.
KUTTER BISTAND: Erna Solberg og regjeringen kutter igjen i den lovete bistanden til Afghanistan.Vis mer

Løftet til Afghanistan

Dagbladet mener: Regjeringens kutt er kortsiktig og uansvarlig.

Meninger

Å hjelpe mennesker i nød der de er, er en god ide. Det er faktisk en så god ide at det har vært kjernen i internasjonalt humanitært arbeid, fattigdomsbekjempelse og konfliktinnsats i årtier, lenge før det ble et mantra hos politikere som aldri har støttet opp om bistand. Det siste året har uttrykket likevel fått et annet politisk innhold. Det er slik Europa forsvarer stengte grenser og strengere asylpolitikk. Hjelp i nærområdene er billigere, men ikke minst skal det skape leveforhold som hindrer mennesker i å legge ut på den livsfarlige flukten til et kontinent som er stadig mer fiendtlig innstilt til å ta dem imot.

Den politikken er heller ikke gratis. Det krever både penger og langsiktighet. Norge har uomtvistelig vært blant de rauseste bidragsyterne opp gjennom åra, og det med god grunn som et rikt land med oljeinntekter. Derfor er det bortimot selvmotsigende at Norge bryter sitt løfte om bistand til Afghanistan. I 2012 lovet Norge å bruke 750 millioner kroner i året fram til 2017 på utviklingshjelp i landet. Allerede året etter varslet den nye borgerlige regjeringen betydelige kutt, og nå bekrefter Utenriksdepartementet ytterligere kutt på neste års budsjett. Begrunnelsen er de humanitære behovene i Syria og Irak og kostnadene ved økt flyktningankomst til Norge.

Dette er kortsiktig og uansvarlig. Afghanere utgjør den nest største gruppen flyktninger til Norge og Europa. Utviklingen etter at NATO avsluttet sine operasjoner for to år sida, har gått fra vondt til verre og gjør det stadig vanskeligere å forsvare retur av afghanske flyktninger. Ut i fra rådende politikk burde dermed Afghanistan være høyt prioritert i ren egeninteresse. Men ikke minst, Norges deltakelse i den langvarige krigen, gjør at vi har et særlig politisk ansvar for å bidra til gjenoppbyggingen av landet. Det kan vi ikke flykte fra, selv om verdens fokus har skiftet.

Langsiktig politikk er krevende i kortsiktige valgsykluser og budsjettprosesser. Det kan være fristende å kutte der flomlyset er skrudd av. Men når det gjelder Afghanistan kan vi ikke tillate oss å gjøre landet til en salderingspost. Norske soldater var i krig og ble drept. En slik nasjonal innsats forplikter både politisk og moralsk i lengre tid. Det erkjente Norge i 2012. Det er et løfte vi ikke kan gå i fra.