KUNNSKAPSLØS SKOLEPOLITIKK: Gi heller skolene mer tillit enn å innføre bonusordninger for gode lærere, skriver Dagbladets kommentator.
KUNNSKAPSLØS SKOLEPOLITIKK: Gi heller skolene mer tillit enn å innføre bonusordninger for gode lærere, skriver Dagbladets kommentator.Vis mer

Lønn som fortjent

Høyres forslag om prestasjonsbaserte lærerlønninger er dårlig medisin for skolen.

Kommentar

Oslo Høyre skapte sist uke overskrifter ved å foreslå prestasjonsbasert lønn for Osloskolens lærere. Det mest konkrete forslaget er å gi høyere lønnstrinn til lærere som over tid har elever med gode karakterer.

Forslaget er godt ment. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av gode lærere. Gode lærere øker læring, sannsynligheten for å gå videre med utdanning og gir bedre inntekt senere i livet (se pdf). Det er imidlertid lite som tyder på at Høyres medisin er den rette.

Logikken i Høyres forslag er hentet fra privat sektor og store deler av økonomifagets tro på at mennesker er egeninteresserte, pengefokuserte og nyttemaksimerende aktører. På papiret virker det appellerende nok. Hvis lærerne får penger bare for å komme på jobb, hvorfor skal de gidde å gjøre noe annet? Knytt heller lønnen til de resultatene du ønsker, som høye karakterer, da vil arbeideren ha en grunn for å jobbe for bedre resultater.

Men selv om teorien er god, er virkeligheten så mye mer komplisert enn teoriene tilsier. En forskningsgjennomgang fra OECD viser at det er alt annet enn lett å få på plass bonus-systemer som virker (se pdf). Det vanskelig å få på plass treffsikre kriterier som måler lærernes bidrag og ikke noe annet.

Slik ledere i næringslivet urimelig nok belønnes for stigende aksjekurs som forårsakes av oljeprisstigning snarere enn kloke lederavgjørelser (se pdf), vil bonus for gode elevprestasjoner kunne tilskrives elevenes foreldre eller andre forhold ved skolen enn læreren selv.

Men selv om en skulle finne den hellige gral i form av en treffende indikator gjenstår det et problem som burde få Høyre til å bakke. Det er rett og slett svært lite forskning som tyder på at prestasjonsbasert belønning virker i kunnskapsintensive yrker som læreryrket.

I utviklingsland har riktignok prestasjonsbasert lønn hatt positive virkninger, men når det er forsøkt i USA og andre vestlige land er virkningene små, ikke-eksisterende eller negative (se pdf).

Tar vi en titt på de siste tiårs forskning på menneskets motivasjon er ikke det overraskende. Det er nemlig ikke slik at mennesker kun styres av økonomiske insentiver, slik den økonomiske modellen tilsier. Mennesker drives av anerkjennelse fra sine kollegaer, yrkesstolthet og et ønske om å gjøre et godt arbeid, eller som Adam Smith formulerte det: Mennesker vil ikke bare bli respektert og anerkjent, men også være den tingen som er den naturlige og riktige gjenstand for den respekten.

Det betyr ikke at økonomiske insentiver aldri virker. Om man lytter til de siste tiår med adferdsøkonomisk forskning kan mer virkningsfulle belønningssystemer utformes.

I en eksperimentstudie fra 2012 som ligger tilgjengelig i pdf her, utført av Freakonomics-forfatter Steven Levitt og kollegaer, stilte de lærere overfor to ulike bonussystemer. Den ene gruppen fikk bonus i etterkant, slik Høyre nå legger opp til. Den andre gruppen fikk belønningen i forkant, men måtte betale tilbake om de ikke nådde de samme målene.

I tråd med resultatene fra tidligere studier ga Høyres modell ingen virkning. Men når lærerne sto overfor trusselen om å miste bonusen gjorde elevene det betydelig bedre. Frykten for å miste er en sterkere motivasjon enn gleden av å få.

At en omvendt bonusordning kan virke mer effektivt er imidlertid ikke nok til å redde Høyres forslag. Det er nemlig andre kjente problemer med prestasjonsbasert belønning.

Det kan skape misnøye hvis det ikke oppleves at kriteriene er rettferdige og fanger opp det læreren har kontroll over; noe som er en forutsetning for at belønningssystemene i det hele tatt skal virke (se pdf). Enda viktigere er at overveldende mengder psykologisk forskning viser at slike belønningssystemer svekker lærernes indre motivasjon og kan forhindre samarbeid (se pdf). En tredje fare er at lærerne blir oppsatt på å oppnå det som kan måles snarere enn alle de andre tingene som på sikt kan være best for elevene og samfunnet som helhet.

Det er altså mye som tyder på at Utdanningsforbundet i Oslo hadde rett da de gikk hardt ut mot forslaget og mente det karakteriserte «en fryktelig enkel tankegang» uten «forskningsmessig dekning».

Men om vi kaster forslaget på båten, hva kan virke?

Skoleforskningen gir i liten grad konkrete råd om hvilke virkemidler som entydig skaper gode skoler. Det som imidlertid ser ut til å fungere er gode skoleledere som greier å engasjere gode lærere til å yte mer. Det skolelederne trenger er derfor mer frihet fra detaljstyrende politikere, enten det gjelder utformingen av lønnspolitikken eller pedagogikk.

For å rekruttere kvalifiserte lærere er ikke tillitsreduserende bonusordninger løsningen, men et generelt inntektsløft som monner. Forskning fra London School of Economics viser at høye lærerlønninger er positivt forbundet med bedre elevprestasjoner. Det bør derfor bekymre norske politikere at norske lærerlønninger er svært lave i OECD-sammenheng.

Penger betyr noe, også i skolen, men ikke alltid slik de enkleste økonomiske skrivebordsteoriene til Høyre skulle tilsi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.