Den langdryge motstanden mot å rive Erling Viksjøs Y-blokk (1958–69) kan delvis forklares i at det framstår ubegripelig at regjeringen går inn for å rive et så sterkt syntetiserende byggverk av arkitektur og utsmykning uten å vise større kunnskap om, eller ydmykhet for, deres radikale grep. Å forholde seg til at et byggverk kan uttrykke noe meningsfullt eller symbolisere noe, framstår spesielt problematisk.
Regjeringen og Statsbygg synes ikke å forstå Erling Viksjøs geopolitiske syntese med regjeringskomplekset, der trekk fra både det norske og det globale blir fortolket og samlet. I syntesen inngår kunstverk av samtidens mest profilerte norske og internasjonale kunstnere med et politisk engasjement (Hannah Ryggen og Pablo Picasso).
Regjeringskvartalet blir 15 000 kvadratmeter mindre enn først planlagt
De av regjeringens medlemmer som fortsatt går inn for å rive hele Y-blokken, spesielt statsråd Monica Mæland, bør umiddelbart unne seg en dagsreise til Paris for å se den forskningsbaserte utstillingen «Picasso og krigen» (Picasso et la guerre) på Musée de l’Armée. For valget av Picasso til utsmykningen av Høyblokken og Y-blokken kan ikke sees uavhengig av hans samtidige politiske engasjement.
For å vise den minste respekt for det man gjør mot denne verdenskunstnerens utsmykning, burde representantene for regjeringen tilbringe minimum 45 minutter på den aktuelle utstillingen. Utstillingen viser hvordan motiver som vedrørte krig, så vel som fred og symboler for fred, preget deler av Picassos verk. Gå gjennom utstillingsrommene og studer så nøye dere orker Picasso sitt sterke følelsesmessige uttrykk for både krigens grusomheter og engasjement for fred i en betent etterkrigstid. Unn dere gjerne også et blikk på hvordan publikum med en så seriøs interesse studerer Picassos verk.
Deretter bør dere vandre bort til det nærliggende hovedkvarteret til Unesco (1952–58) av arkitektene Breuer, Zehrfuss og Nervi. Ett viktig referanseverk for Viksjø, deriblant i bruken av ekspressiv betong og i selve Y- formen. Her bør dere også tvinge dere til å studere Picassos veggutsmykning (The Fall of Icarus/The Forces of Life and the Spirit Triumphing over Evil, 1958), og tenke over at det er påfallende at Picassos samtidige utsmykning også i Viksjøs regjeringskompleks har sjø- og strandmotiver.
Derfor er det feil at politikere velger byggematerialer
Snakk gjerne med andre i Unesco- bygningen og forklar hvilket ærend dere har der.
Så kan dere samles i Isamu Noguchis stillferdige japanske have og lett konkludere med et nei: Viksjøs syntese med Y- blokken og Picasso betyr fortsatt ingenting for oss. Vi har ingen verken kulturpolitisk eller kunstnerisk respekt for dette. Eller for alle de mennesker, også utenfor Norge, som dette synes å bety mye for. Og dette internasjonale kulturpolitiske engasjementet for å samle verden og arbeide for fred, og la det komme til uttrykk i arkitektoniske og kunstneriske uttrykk, det har vi heller ingen respekt eller tradisjon for.
