REVOLUSJON: Metoo-bevegelsen har gått verden rundt og tvunget frem endring. Sør-Koreas president Moon Jae-in oppfordret politiet til å etterforske sexovergrep etter denne demonstrasjonen i Seoul for noen dager siden. Men norske politikere har verdens beste likestillingspolitikk som de ikke bruker, skriver Marie Simonsen i en kommentar til 8. mars. Foto: Park Jin-hee/Newsis
REVOLUSJON: Metoo-bevegelsen har gått verden rundt og tvunget frem endring. Sør-Koreas president Moon Jae-in oppfordret politiet til å etterforske sexovergrep etter denne demonstrasjonen i Seoul for noen dager siden. Men norske politikere har verdens beste likestillingspolitikk som de ikke bruker, skriver Marie Simonsen i en kommentar til 8. mars. Foto: Park Jin-hee/NewsisVis mer

8. mars og metoo-revolusjonen

Løsningen på metoo ligger i Bergen, Erna. Bruk den!

Regjeringen har verktøyet som skal til for å tøyle sextrakassering. Det er bare å ta det i bruk.

Kommentar

Før og etter metoo, sies det om kampanjen som i løpet av noen måneder har sørget for enda en milepæl i kampen for likestilling. 70-tallsfeminister får rent tårer i øynene av gammeldags solidaritet og marsjering i gatene, mens yngre kvinner virker rystet og forbanna over at de ikke har kommet lengre på egenhånd.

Det er ingen tvil om at metoo-kampanjen er et vannskille, både når det gjelder måten vi snakker om sextrakassering på og reaksjonene på varsling. Tiden er ute, som flere uangripelige menn plutselig har fått erfare. De er styrtet fra toppen i Washington og på Youngstorget. Noen klatrer raskt opp igjen og noen blir sittende som om ingenting har skjedd, det må også sies, men kampanjen har vist seg overraskende kraftfull og seiglivet. Det skyldes en nyvunnet solidaritet blant kvinner, og likestilte menn er selvfølgelig med på laget.

På den internasjonale kvinnedagen kan vi feire at metoo har gitt millioner av kvinner verden rundt en plattform til å bekjempe urett og overgrep. De har brukt den enkle hashtaggen til å kreve endringer i lovverk som går langt utover sextrakassering, selv i patriarkalske samfunn hvor overgrep mot kvinner har vært straffefritt og alment akseptert.

Revolusjonen i metoo for mer likestilte kvinner ligger i synliggjøringen av maktubalanse og hva kjønn fortsatt betyr for livene våre i alle sammenhenger, ikke minst i arbeidslivet. Det har ikke vært en hemmelighet. Det har bare ikke vært rom for å snakke om det i offentligheten på lang tid. Den rådende antifeminismen i deler av høyresiden, har vært så høylydt at den har overdøvet god og rasjonell politikk som kommer menn til gode.

Det er feminister som har kjempet for at menn skal ha selvstendig opptjening, større del av foreldrepermisjonen og likere barnefordeling. Det seige kjønnsrollemønstret er verken bra for menn eller kvinner. Metoo har på dramatisk vis bidratt til å vise hvor ødeleggende det kan være, og jeg tror det er en av flere grunner til at så mange menn slutter opp om metoo. I alle åra jeg har skrevet om likestilling har jeg aldri sett et så stort engasjement blant menn.

Metoo er også historien om hvordan verdensmesteren i likestilling har stagnert og blitt defensiv.

Hvor har norske politikere vært de siste åra? Sextrakassering er virkelig ikke et nytt fenomen. Det har vært kartlagt og snakket mye om i fagmiljøer som politikerne burde lytte til hvis de ønsker seg en «kunnskapsbasert politikk», som de jo gjør i festtalene. De kunne gått foran og vist vei, slik norsk likestillingspolitikk har gjort i over 40 år i stedet for å la seg styre av twitter.

Forskningsstiftelsen Fafo legger i dag fram en ny undersøkelse om sextrakassering. Både menn og kvinner er utsatt, særlig de yngre. Hele 14,1 prosent av gruppen under 30 år har vært utsatt for seksuell trakassering bare det siste året. Andelen blant kvinner er nær dobbelt så stor som blant menn.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er kanskje at sjansen for å bli utsatt for seksuell trakassering er omtrent like stor på jobben som ute på byen. Det bekrefter at fylla ikke alltid har skylda.

Fafo la fram en større undersøkelse på 8. mars i fjor om utelivsbransjen, som er blant de mest utsatte. Men det var før metoo, så den ble raskt glemt. Tiltak mot sextrakassering var sentralt i Hege Skjeie-utvalgets NOU-er om likestilling uten at politikerne fulgte opp. SSB har jevnlig stilt spørsmål om sextrakassering i sine levekårsundersøkelser siden 1989 uten at politikerne har reagert på det de nå kaller et alvorlig samfunnsproblem.

Tvert imot har regjeringen ment at sextrakassering er den eneste form for trakassering som ikke skal omfattes av det nye lavterskeltilbudet i Likestillingsnemnda. Dette ene påfallende unntaket må i stedet behandles av en domstol, angivelig fordi det er så mye verre å bli beskyldt for sextrakassering, og fordi jussen på dette området visstnok er så mye mer komplisert.

En enklere forklaring er at både lovgivere og rettsapparat sliter med å forholde seg rasjonelt til lovbrudd som handler om seksuelle overgrep.

Flertallet på Stortinget ba i fjor vår regjeringen om å inkludere sextrakassering i ordningen som gir adgang til oppreisning og erstatning. Men selv etter flere måneder med metoo-avsløringer, ikke minst i de politiske partiene, har regjeringen ennå ikke fulgt oppfordringen.

Det er mulig regjeringen har glemt det. Hukommelsessvikt er en lei bieffekt av sextrakassering, særlig hos partiledere.

I stedet for å bruke lovverket og apparatet som finns, vil politikerne finne opp kruttet på nytt; opprette kontakttelefoner og varslingssentre er bare noen av de uforpliktende forslagene. I stedet for å styrke likestillingsombudet som har kompetanse på området, bygges ombudet ned og splittes opp. I stedet for å verne om den unike likestillingsloven, fjernes den i året den ville fylt 40.

Kanskje er det en slumrende 40 års krise vi er vitne til. Den gir seg ofte utslag i dumdristige og kostbare eksperimenter. Som å kutte i pappapermen.

Det enkle er ofte det beste, har metoo-kampanjen vist. Erna Solberg trenger ikke lete med lys og lykte etter nye virkemidler. Likestillingsnemndas lavterskeltilbud er der klar til bruk. Attpåtil er det lokalisert i hjembyen Bergen.