Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Løssluppen kinokos

I dag er det premiere på regissør Pål Jackmans debutfilm «Detektor», med skuespillerne Mads Ousdal og Ingjerd Egeberg i sentrale roller.«Detektor»s løsslupne univers er et underholdende oppholdssted. Filmens største fortrinn er dens skuespillere, som gjør en virkelig frydefull innsats.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først og fremst og ikke minst: Mads Ousdal. Han må være det største talentet norsk film har sett på årevis på skuespillersiden, en mann som inntar lerretet og blir der med den største selvfølge.

Ikke en eneste gang får vi den litt beklemmende fornemmelsen av timelange replikkøvelser foran speilet. Ousdal er i rollen og på innsiden av sin figur.

To i ett

Her altså den nybakte psykolog Daniel Jor, en 30-åring med en pussig klientliste, en slitsom mor, en tapt far, en ellevill venn og en original hobby - metalljakt med detektor. Detektorvirksomheten forsyner Daniel med a) en mystisk kjæreste og b) en mulig kriminalsak.

Debutanten Pål Jackman byr egentlig på to historier: kriminalsaken hvori opptatt en aparte detektiv spilt av Sverre Porsanger, og beretningen om Daniels øvrige liv. I dét spiller piratradiovennen Ronny (Harald Eia) en sentral rolle, så kjæresten (Ingjerd Egeberg) og den altoverskyggende mor (Hildegunn Riise).

Snodige typer

Hennes milde manipulasjoner er vittig gjenkjennelige, tatt på kornet av Riise. Den forsvunne pappaen henger som et åk over Daniel.

I Erlend Loes underfundige manus flettes de to fortellingene sånn løselig sammen til en hyggelig helhet. Samtidig fungerer bihistorien iblant pratsomt forlengende i forhold til helheten.

«Detektor» er en morsom film om å ta kontroll over sitt eget voksenliv. Den flyter godt og lenge på snodige replikkvekslinger og ditto typer.

Kjappheter

Formen og ordgleden tar likevel til tider kontroll over innholdet - som om det har vært vanskelig å luke i en kjær skog av snertne kjappheter. Da kan noen sekvenser bli rene talkshowet, med Harald Eia i kjent stil. Ikke hans feil. Eia gjør det bra, han.

Legg til velkjente ingredienser som farssavn, løsrivelse og kjærlighetsforviklinger uten de helt overraskende løsningene, og du har rundt halvannen times kinokos. Det er kos med et skeivt blikk på en sann flora av mennesker og situasjoner, så det er bare å si «ja takk». Vi vil ha mer fra Jackman.

PSYKOLOG FÅR KJØRT SEG: Daniel Jor (Mads Ousdal) treffer Janne (Ingjerd Egeberg) og faller nær sagt om kull, men hva skjuler hun egentlig i «Detektor»?