GENERAJONSSKILLER: Noen generasjoner kommer kanskje veldig godt ut av generasjonslotteriet, mens andre er uheldig eller blir nedprioritert. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
GENERAJONSSKILLER: Noen generasjoner kommer kanskje veldig godt ut av generasjonslotteriet, mens andre er uheldig eller blir nedprioritert. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

«Generasjonslotteriet»:

Lotteriet ingen slipper unna

Generasjonsirritasjon.

Kommentar

Samfunnet står heldigvis ikke stille. Vi blir stadig flinkere, friskere og mer velstående. Samtidig fører teknologisk utvikling, globalisering, endret sammensetningen av befolkningen og mye mer til at ting vi en gang tok for gitt, nå ikke lenger er selvsagt.

Derfor kommer også de ulike generasjonene ulikt ut på forskjellige områder. Noen kommer kanskje veldig godt ut, mens andre er uheldig eller blir nedprioritert. Det kan ikke minst kan være kilde til gnisninger mellom de forskjellige generasjonene. Men har noen generasjoner grunn til å være mer sur enn andre?

De kommende ukene vil Dagbladet i serien «Generasjonslotteriet» se nærmere på disse forskjellene mellom generasjonene. De mest abstrakte av dem, som for eksempel konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer, er ikke med i denne omgang.

Det du derimot skal få lese om, er de mer konkrete forskjellene, som hvem som stikker av med oljepengene, hvem som har vært vinnerne i boligmarkedet og hvem som har hatt det enklest og vanskeligst med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Pensjoner, som du kan lese om i dag, er kanskje det aller mest konkrete skillet fra generasjon til generasjon. Få ting er tross alt så håndfast som hvor mye vi har krav på den dagen vi går ut av arbeid. Men det gjør det nødvendigvis ikke lett å peke på hvem som er heldige og uheldige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke nok med at det også innad i generasjonene er ulike ordninger for privat og offentlig sektor og forskjellige avtaler fra bedrift til bedrift. Pensjonsalder, forventet levealder og mulighetene til å ta ut pensjon mens man fremdeles er i jobb påvirker også likningen.

Det er kanskje også derfor de store endringene i pensjonssystemet etter pensjonsreformen ikke har skapt det oppstyret man kanskje skulle forvente blant dagens unge. Noe ungdomsopprør mot skjevfordeling mellom generasjonene har fortsatt til gode å materialisere seg.

Det på tross av at reformen, gjennom levealderjustering av pensjonene, gradvis strammer dem til i takt med at levealderen øker. Dagens unge kan bare drømme om pensjonsordningene til dagens eldre.

Men er det de yngste som kommer verst fra det, bare fordi det er de som får de strammeste reglene? Det har vært den gjengse oppfatningen, men som Beate Fahre i Aon Norge påpeker, er det grunn til å utfordre dette synet.

Dagens unge har god tid på å tilpasse seg det nye pensjonssystemet. Verre er det for dem som i dag er i femtiåra. På den relativt korte tida fram til pensjonsalderen må tilpasse seg en helt ny situasjon, som de ikke kunne forestille seg i starten av yrkeslivet.

På den andre siden kan de kanskje trøste seg med en eventyrlig prisvekst på boligmarkedet? Mer om det en annen gang.