Lotto i norske rettssaler

Sakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker har for stor makt og ofte for lite kompetanse.

LITE RETTSSIKKERT: «Den sakkyndige går ikke sjelden av veien for å stille alvorlige psykiatriske diagnoser eller foreta de rene karakterdrap basert på et kortvarig møte», skriver kronikkforfatteren, som har jobbet i barnevernet og ga ut boka «Barneadvokaten» i fjor, om barns rettigheter. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix
LITE RETTSSIKKERT: «Den sakkyndige går ikke sjelden av veien for å stille alvorlige psykiatriske diagnoser eller foreta de rene karakterdrap basert på et kortvarig møte», skriver kronikkforfatteren, som har jobbet i barnevernet og ga ut boka «Barneadvokaten» i fjor, om barns rettigheter. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Straffesaken etter 22. juli 2011 viste hvordan psykiatrisk sakkyndige kan komme til helt ulike konklusjoner i samme sak. Den førte til en diskusjon om sakkyndiges rolle i straffesaker. Men hverdagen i norske domstoler handler også om barnevern- og barnefordelingssaker. Den rollen sakkyndige har fått i slike saker gjør at utfallet altfor ofte er ren lotto.

Ved et samlivsbrudd klarer de fleste foreldre å bli enige om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo og hvordan samvær skal organiseres. Imidlertid havner hvert år ca. 1200 saker i retten fordi partene ikke klarer å bli enige. Dette er potensielt kompliserte saker som ofte omfatter problemstillinger der rus, psykiatri, vold eller overgrep inngår. Ofte er det også indikasjoner på manipulerende atferd fra den ene av foreldrene. Det gjør disse sakene krevende for den sakkyndige og dommeren.

Da er det skremmende å se hvor lite som kreves av den sakkyndige, hvor lettvint arbeid mange sakkyndige slipper unna med og hvor svake mange dommere er til å foreta selvstendige vurderinger. Mange sakkyndige gjør en god jobb. Men risikoen for feilaktige avgjørelser er stor, og slik skal det ikke være i en rettsstat.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer