Lottospill for studier

Studenter ved Universitetet i Oslo spiller Lotto i håp om å vinne penger til undervisning for vårsemesteret. Situasjonen for de humanistiske fagene er prekær: Ved enkelte fag er studentene forespeilet en fjerdedel av ordinær undervisning.

Studentene i etnologi tok fantasien til hjelp og fylte ut Lotto-kuponger i håp om å redde undervisningen til timelærer Velle Espeland. Han er den eneste som kan gi dem undervisning i folkelige sangtradisjoner, en viktig del av pensum. Ved Historisk-filosofisk fakultet (HF) vil studenter i de fleste fag oppleve kortere semester, mindre undervisning, auditorieforelesninger istedenfor gruppeundervisning, gammeldags skoleeksamen istedenfor hjemmeoppgave til våren.

115 studieplasser ble kuttet ved HF og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) i budsjettet for 1998, der hele universitetet mistet 49 millioner kroner. Kuttene er foreslått opprettholdt i 99-budsjettet. Nedskjæringene begrunnes med synkende studenttall, men er likevel politisk betont: Søkningen til HF og SV-fagene gjenspeiler ikke kuttet i antall studieplasser ved disse fakultetene. Det er et klart, distriktspolitisk ønske at studenter skal søke seg til disse fagene ved andre universiteter eller ved høgskolene. Universitetet i Oslo har et betydelig dårligere budsjett, målt per student, enn de andre universitetene. For å komme opp på samme nivå som Bergen, som ligger nest lavest, ville Oslo ifølge universitetets egne tall trengt en budsjettøkning på 235 millioner.

Klasseforskjeller

Budsjettkuttene har ført til store klasseforskjeller mellom åpne og lukkete fag. Den gamle klisjeen om at den som har gode karakterer, bør studere medisin, gjelder i høyeste grad. Mens helsefagene og informasjonsteknologi prioriteres, med fullverdig undervisning og oppdatert utstyr, rammes humaniora dramatisk.

Statsråd Jon Lilletun lovet i Stortingets spørretime i vår at kuttene ikke skulle gå utover eksisterende studenter. Men det har de i høyeste grad gjort. Studietilbudet er kraftig kuttet og studiekvaliteten betydelig svekket flere steder. På enkelte fag er undervisningen barbert ned til en fjerdedel av det som var vanlig for et par år siden. Dette skyldes at et fall i førstegangssøkende ikke gir utslag i den totale studentmassen før om tre- fire år. De store studentkullene som nå er på vei inn i hovedfags- og profesjonsstudier øker kostnadene for universitetet, fordi de langt overgår hva man sparer på færre førstegangsstudenter.

Fordi 75 prosent av universitetets midler går til lønninger, byr bevilgningssystemet - der man får midler per student - på vanskeligheter. Når studenttallet synker, må man kutte i driftsbudsjettet, fordi man ikke kan slanke staben. Det går utover timelærere, forskning og biblioteksamlinger. Flere institutter har hittil løst problemet med å la ubesatte stillinger stå åpne, og kanalisere alle midler inn i daglig drift. De fast ansatte står bare for omtrent halvparten av gruppeundervisningen. Denne blir derfor kraftig beskåret.

Smertelister

Slik er situasjonen for noen av de humanistiske fagene:

I idéhistorie er undervisningen redusert fra 100 til 68 timer, i religionshistorie til 56, på grunnfag. Det blir ingen kollokvieundervisning. På mellomfagsnivå i religionshistorie kan undervisningen i teori og metode bli redusert med to tredjedeler i forhold til for et par år siden. Populære studier som religion og modernitet, kjønn og religion, blir bare avviklet hvis ekstern støtte foreligger.

Undervisningen i etnologi reduseres med minst en tredjedel på grunnfagsnivå. Ekskursjonene bortfaller. Undervisningen i samisk blir mangelfull, siden pensumartiklene er gamle og ekspertisen ligger hos timelærerne, som må kuttes. Undervisning i dansk kultur bortfaller. Skrivekurs, kollokvieundervisning og teorikurs forvinner.

31 av 40 språkfag man kan studere ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, får man bare ved Universitetet i Oslo. Spansk, portugisisk og italiensk mistet i år en rekke forelesninger. Spesialiserte timelærere ved de små fagene kuttes først. Fem professorater står nå ubesatt: I kinesisk, gresk, hindi, baltisk (latvisk og litauisk) og semittisk (urdu og hindi). I østeuropeiske og orientalske språkfag er alle studenttiltak fjernet - studieturer, stipender, språkkurs og kollokvier. Russisk og japansk mister sannsynligvis forelesninger høsten 99.

Grunnfagsstudentene i arabisk fikk i vår 40 prosent mindre undervisning i arabisk språk. Flere studenter valgte å betale en timelærer selv, for å få tilstrekkelig undervisning. Læreren var den samme som universitetet tidligere brukte. Siden studenttilstrømmingen har økt parallelt med at bevilgningene har sunket, har arabisk nå innført adgangsbegrensninger.

Eksamenskutt

Eksamen er kuttet for flere HF-fag. Det innebærer at mange studenter, som har lagt opp en studieplan basert på halvårlige eksamener, må vente et helt semester før de får tatt eksamen. Den som stryker, eller av andre grunner ikke får tatt eksamen som planlagt, må vente et år med å prøve på nytt.

Førstesemesterstudiene, som sorterer under Filosofisk institutt, fikk i år 20 prosents kutt i undervisningen. Ca. femti kurs ble kuttet på examen philosophicum og examen facultatum. Det innebærer at den såkalte gruppeundervisningen foregår i «smågrupper» på 70 personer.

Semesteremnet museumskunnskap er «frosset», det vil si at det ikke eksisterer som tilbud for 1999. Det rammer særlig etnologistudentene.

Institutt for medier og kommunikasjon har ikke råd til å gi studentene sine journalistpraksis.