Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lou Barlow

Rundere i kantene på sine eldre dager.

CD: Finnes det ikke egentlig nok Lou Barlow-sanger i verden? Han har hatt høy produktivitet (og høyt forbruk av prosjektnavn) siden han ble tuppet ut av Dinosaur Jr - Sebadoh, Folk Implosion, Sentridoh, The New Folk Implosion - og til å være 90-talls indierock har mye av det holdt seg godt: «Bakesale» og «Harmacy» med Sebadoh, «Kids»-soundtracket til Folk Implosion.

«Emoh» er første plate i eget navn, en relativt velprodusert og hovedsakelig akustisk affære med folk-fortegn. Der få tidligere klarte å sutre med samme fandenivoldske og glødende bitterhet som Barlow, er det nå nesten litt koz og klemz over stemningen her og der. Jaja.

Om disse forandringene er til det gode, kommer an på hvem du spør, men selv med øyeblikksvise anslag av storhet (tittelsporet, «Caterpillar Girl» ), er en Lou Barlow med runde kanter en kjedeligere Lou Barlow.