DEBATT

Retorikk:

Loven er en skamplett for Pakistan

Det må være mulig å både reagere på Listhaugs tilnærming til minoritetsmiljøer og samtidig være skeptisk til den problematiske blasfemiparagrafen i Pakistan.

PROBLEMATISK LOV: Jeg er kanskje den i Norge som har skrevet mest om denne loven, og historien bak denne, skriver Shoaib Sultan. Foto: Jacques Hvistendahl
PROBLEMATISK LOV: Jeg er kanskje den i Norge som har skrevet mest om denne loven, og historien bak denne, skriver Shoaib Sultan. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det har vært en pågående debatt etter at det ble avholdt et seminar om ekstremisme i Sarpsborg med den pakistanske politikeren og religiøse lederen Tahir ul-Qadri, med integreringsminister Listhaug som invitert gjest på åpningen.

Listhaug tok opp den kontroversielle og svært problematiske blasfemiparagrafen i Pakistan, og anklaget der ul-Qadri for å snakke med to tunger, og være en ulv i fåreklær. Jeg reagerte på hennes tilnærming, samtidig som jeg har sagt at ul-Qadri bør konfronteres og at han bes avklare hva han faktisk mener om denne loven. Dessverre ble det altfor mye fokus på det første jeg sa, og altfor lite på det siste, som vi tross alt er enige om. Så har enkelte forsøkt å så tvil om hva jeg selv mener om loven, implisitt altså at min kritikk av Listhaug medfører en støtte til ul-Qadris syn. Dette stemmer absolutt ikke! Loven er en skamplett for Pakistan.

Jeg er kanskje den i Norge som har skrevet mest om denne loven, og historien bak denne. Jeg har skrevet kritisk om den hele veien, både i forbindelse med enkeltssaker som drapene på punjab guvernøren Salman Taseer, statsråd Clement Shahbaz Bhatti, studenten Mashal Khan og det kristne paret shehzad og Shama. Om rettsakene mot Asia Bibi, Rimsha Masih og Ayaz Nizami. Jeg har også skrevet om generelt mot loven i forbindelse med et møte nettopp om disse blasfemilovene i kirkenes verdensråd hvor jeg deltok, og ikke minst i en artikkel i Kirke og Kultur med den talende tittelen blasfemisk blasfemilov. Mitt syn på dette er altså tydelig og klart, og har vært det hele tiden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer