Loven er ikke restriktiv

GENPOLITIKK: I Dagbladet 4. oktober spør Holst-Jensen og Berdal om vi i Norge er for restriktive mot genmodifiserte organismer (GMO). Mitt svar er nei. Det er fortsatt er stor usikkerhet om konsekvensene av GMO og behov for en restriktiv lov. Det er bred politisk enighet om dette.

Ifølge Holst-Jensen og Berdal har forskning ikke påvist generell risiko spesifikt knyttet til genteknologien. Forskningen er imidlertid ikke entydig. Behovet for kunnskap er fortsatt stort. Derfor foreslo vi å gi 4,7 millioner mer til Senter for Biosikkerhet (GenØk) i 2008.

Genteknologiloven krever en grundig vurdering, men forbyr ikke GMO. Både helse- og miljøkonsekvensene vurderes nå av Vitenskapskomitéen for mattrygghet. Berdal leder komitéens faggruppe for GMO.

Det hevdes at genteknologi kan bidra til å løse globale problemer som sult, fattigdom, sykdom, erosjon og klimaendringer. GMO på markedet i dag er ikke utviklet for å løse disse problemene. De er komplekse og kan ikke løses med ett enkelt tiltak. De løsningene vi velger må heller ikke føre til nye problemer.

Genteknologiloven omfatter mer enn bare miljø- og helsekonsekvenser. Den legger også vesentlig vekt på samfunnsmessig nytteverdi og bidrag til bærekraftig utvikling. Hvis genteknologi gir en god og nødvendig løsning på store globale problemer uten å innebære en uakseptabel risiko, utelukker ikke loven dette.

Mange flere land enn Norge innførte GMO-regler etter at forskere stilte spørsmål om konsekvensene på 1970-tallet. EUs regler om GMO er også restriktive, men mindre enn genteknologiloven. Forskjellene fikk vi nylig gjennomslag for å opprettholde i EØS-komitéen.

Genteknologiloven er ikke for restriktiv. Den vektlegger både risiko og nytte. Verken jeg eller regjeringen for øvrig er ensidige kritisk til, eller opptatt av genteknologien. Vi er også opptatt av å finne gode løsninger på globale problemer som ikke skaper nye problemer. Vi har derfor det videre perspektivet som Holst-Jensen og Berdal etterlyser.