Loven, veska og klesskapet

Det er en utfordring for de kongelige at de forventes å være glamorøse og samtidig får kritikk for luksusforbruk. Men de kan gjøre noe med saken selv.

KLEDD OPP: Kronprinsesse Mette-Marit hadde på seg en kjole fra motehuset Pucci, der halvt norske Peter Dundas er sjefsdesigner, i prinsesse Madeleines bryllup tidligere i år. Nå er det blitt kjent at hun får mange av kjolene gratis fra designerne. Foto: NTB Scanpix
KLEDD OPP: Kronprinsesse Mette-Marit hadde på seg en kjole fra motehuset Pucci, der halvt norske Peter Dundas er sjefsdesigner, i prinsesse Madeleines bryllup tidligere i år. Nå er det blitt kjent at hun får mange av kjolene gratis fra designerne. Foto: NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det blir feil, uansett.

Debatten rundt kronprinsesse Mette-Marits designerklær, som Dagbladet i går kunne fortelle i stor grad er gaver fra verdens mest berømte designere, er sånt som oppstår når en arkaisk institusjon møter ei tid med nye krav og normer. De kongelige forventes ennå å kaste velkledd glans over arrangementene de går på. I 2001 laget VG en sak om at Mette-Marit hadde brukt samme kjole to ganger, med en påfølgende spørreundersøkelse der leserne kunne si om det var greit. Samtidig er det som om man vil at glamouren de bringer med seg, ikke har kostet noe. Bildespesialer om kjoler og smykker er yndet lesestoff, mens for stort forbruk basert på skattebetalernes penger får kritikk.

Som Dagbladets Gudleiv Forr påpekte i gårsdagens avis, er det problematisk at de kongelige, som er i en annen og mer representativ rolle enn for eksempel filmstjerner, lar sin synlighet brukes til ren sponsing. Men det ville også vakt debatt om haute couture-kjolene hadde gått over apanasjen. Og akkurat hvor grensen går for hva som er «akseptabel luksus», er det ingen som kan si.

Vi får de kongelige vi fortjener. Gjenbruksdronningen Sonja tilhørte en mer nøysom tid. Kronprinsesse Mette-Marit, med sin mer iøynefallende garderobe, representerer et folk som har andre materielle forventninger til livet og et mer fortrolig forhold til designere og skiftende trender. I våres meldte Dagens Næringsliv at vi bruker 12 prosent mer på klær og sko enn i 2003. Kronprinsessens utvikling speiler klassereisen et folk har gjort.

I Dagbladet Magasinet i helga ga kronprinsessen uttrykk for frustrasjon over at pressen er mer opptatt av hva hun har på seg, enn sakene hun går i bresjen for. Det er fullt forståelig. Det er også en av de paradoksale mekanismene i verden at mediene blir med de kongelige inn på barnehjem og i flyktningleirer på grunn av den verden de ellers tilhører, og den ekstravaganse de assosieres med på andre arenaer.

Men for dem som har fått posisjonen og livsstilen sin på den måten hun har, er ikke hva de har i klesskapet en privatsak. Det er også et og annet hun selv kan gjøre for å dempe oppmerksomheten: Bruke mindre haute couture, mer gjenbruk, spe på garderoben med rimeligere merker i større grad enn i dag, kanskje ikke la seg kle opp gratis med mindre det er for å fronte norske designere. Og kanskje unngå uttalelser som «I lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant», som hun skrev i sin omtale av en salme i 2008.

Men selve problemet har i stor grad oppstått fordi en gammel rolle er ført sammen med en ny tid, og at passformen er noe dårligere enn med Valentino-kjoler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.