Lovende, amerikansk britpop

Vi ser gjennom fingrene med at ikke alle skifter toneart helt på likt, i hvert fall ikke hver eneste gang. Denne tenåringskvartetten fra Statene har bare så vidt påbegynt en karriere som kan bli lang og solrik.

De er synthesizer-frie, og har - merkelig nok - svært mye til felles med de mest bråkete britpop-banda.

Ikke så akkord-kompliserte som Supergrass, men like harvete som Oasis. Refrengene er muligens ikke like umiddelbart hektende som Noel Gallaghers, men du skal vite at denne gjengen ikke ligger langt etter. Og de har altså ikke fylt tjue.

Mitt tips går ut på et andre-album seint på høsten eller tidlig på vårparten, og at de kommer tilbake - for å spille for langt flere enn de få hundre som hadde tatt seg fri for å entre Odderøya tidlig på ettermiddagen.