Lovende klimatakter

Vi trenger et våpenkappløp i klimapolitikken.

Meninger

Arbeiderpartiet har presentert 40 tiltak for en klimavennlig framtid, som skal være tilstrekkelig for å kutte klimagassutslippene med 40 prosent og gjøre Norge karbonnøytrale innen 2030. Den største utfordringen er kuttene som må skje utenfor EU-rammen. Tiltakene er gode og mange, men djevelen ligger i detaljene.

Blant tiltakene finner vi at salg av nye bensin- og dieselbiler skal fases helt ut innen 2030, et program for smarte byer skal utvikles, program for fangst og lagring av karbon skal realiseres innen 2020, en stortingsmelding om sirkulær økonomi skal på plass, Oljefondet skal få muligheten til å investere i unotert infrastruktur for fornybar energiproduksjon og fondet for klimateknologi skal økes til 100 milliarder i 2017. Her er gulrot og pisk i skjønn forening, men det er gulrøttene som naturlig nok løftes fram.

På Dagsnytt 18 kappet SV og Høyre om å trivialisere forslagene. Henrik Asheim fra Høyre kunne fortelle at regjeringen allerede var godt i gang med det meste, mens SV ville ha mer konkretisering.

Det er korrekt at Ap ikke finner opp kruttet, men tiltakspakken er likevel en gledelig utvikling. Først når vi får et kappløp mellom partiene, vil vi kunne gjennomføre de ambisiøse målsettingene verdens land satte seg i Paris.

Heikki Holmås fra SV har likevel rett i at Ap må bli mer konkrete. Mange av forslagene er vage og trenger ytterligere konkretisering. Først da vil målkonfliktene vise seg.

Ap regner for eksempel pris på utslipp for å være det viktigste virkemiddelet. Det har de rett i. Men skal Grønn skattekommisjon følges, med en felles karbonpris, vil kuttene trolig bli for små.

Det er derfor gledelig å se at Ap også ønsker en tettere kobling mellom klimaloven og styringsmekanismene for å kutte utslipp, med «utslippsbaner for den enkelte sektor». Gjøres dette på rett måte kan det gi oss en mer ambisiøs klimapolitikk enn en lik karbonpris vil kunne gi.

Det er imidlertid en sektor som glimrer med sitt fravær i Ap's tiltakspakke. Olje og gassnæringen nevnes knapt med et ord, og der den gjør det, er det for å skryte av mulighetene for norsk gass.

Det er synd at vi etter Paris ikke kan ha en grundigere diskusjon om hvilke virkninger klimapolitikken vil få for norsk petroleum. Hvis alle våre naboland nå skal gjennom en fornybar omlegging, må vi spørre oss om det ikke vil få konsekvenser også for lønnsomheten til de langsiktige investeringene på norsk sokkel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook