Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lovende lensmann

God krimdebut med skjønnhetsfeil.

BOK: Det finnes mange lensmenn i Norge, men de opptrer sjelden i kriminalromaner. I Jørgen Jægers debutroman «Skyggejakten» blir det rettet på.

Ole Vik er lovens vokter i den fiktive bygda Fjellberghavn, hvor også den søkkrike og upopulære skraphandleren Ingolf Holgersen bor. Holgersen har diagnosen schizofren-paranoid, så ingen tror ham når han påstår at en mørkkledd person har skutt på ham. Selv ikke sønnen Cato, lensmann Viks nærmeste medarbeider, er sikker på om faren snakker sant.

Men saken utvikler seg, med et dødsfall som resulterer i at Holgersen tvangsinnlegges. Dermed er saken løst og avsluttet, mener Viks overordnede, den unge og arrogante politimesteren Jonas Berge. Det er naturligvis ikke tilfelle, når Vik og politibetjent Cecilie Hopen både finner nye spor og hittil ukjente vitner. I tillegg har Birk, en nysgjerrig border collie, en viktig rolle.

Jørgen Jæger har skrevet en kriminalroman som er jevnt over god, men den har også noen svakheter.

Mest dominerende er pratsomheten, både i replikker og beskrivelser, som burde vært strammet inn her og der. Han bruker også en del plass på å fortelle oss at Ole Vik er en fargeklatt i uniform, uten å vise det i handling. Dermed tar det lang tid før Vik er etablert som en frodig og troverdig karakter, men når han først er det, er han også en minneverdig type.

Så til tross for sine skjønnhetsfeil er «Skyggejakten» en både lovende og underholdende debut.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media