SOLGT TIL UTLANDET: Thomas Engers første roman er allerede solgt til flere land — nærmest før den er utgitt i Norge. 
Foto Hans Arne Vedlog
SOLGT TIL UTLANDET: Thomas Engers første roman er allerede solgt til flere land — nærmest før den er utgitt i Norge. Foto Hans Arne VedlogVis mer

Lovende nykommer

Debutanten Thomas Enger har fått mye ros — fra sitt eget forlag. Men er den fortjent?

||| BOK: En kvinne blir pisket og steinet i hjel i et telt på Ekebergsletta, og politiet har mistanke om at det kan dreie seg om et ritualmord med religiøse overtoner.

Men journalisten Henning Juul finner snart ut at det er et helt annet motiv som skjuler seg bak drapet.

Nedlesset med skryt
Thomas Enger har blitt nedlesset med skryt og lovprisninger fra forlaget i forkant av utgivelsen. «Kanskje det beste krimmanuset vi har fått fra en debutant noen gang», mener de, og det er så store ord at man nesten synes synd på en forfatter som må leve opp til det. For selv om «Skinndød» er en god krimroman, er den ikke på langt nær det mesterverket man forventet.

Den beste norske kriminalromanen jeg har lest de siste to-tre årene er Jo Nesbøs «Panserhjerte». Den var bortimot perfekt i både oppbygning og utførelse, og står som et eksempel til etterfølgelse — men da skal man hoppe høyt og godt.

Med den som målestokk skiller ikke «Skinndød» seg så veldig mye fra den gemene hop av norsk krim som ikke får så mye forhåndsoppstyr, folk som Christer Mjåset, Merete Junker, Birger Baug, Tor Ole Kværner og Jan-Sverre Syvertsen: Alle sammen har skrevet like gode, om ikke bedre bøker, og Thomas Engers debut minner i stil ganske mye om nevnte Syvertsen, selv om Enger har en langt mer troverdig hovedperson.

Vond fortid
Henning Juul har vært sykmeldt lenge etter brannen der hans lille sønn omkom. Den mentale tilstanden hans er fortsatt skrøpelig, men etter et år vender han tilbake til journalistjobben i nettavisen 123nyheter. Den første saken han sendes ut på, er pressekonferansen etter drapet på unge Henriette Hagerup. Og etter måneder i mer eller mindre isolasjon, konfronteres han nå med ambisiøse kolleger, ekskone og ekskonas nye venn, som tilfeldigvis er Hennings kollega. Selve drapssaken er fortreffelig innviklet, og dreier seg mye om miljøet rundt Westerdals School of Communication. Et filmmanus, skrevet av den drepte Henriette Hagerup, står sentralt i handlingen, og medstudenter, lærere og kjæresten hennes er alle involvert på en eller annen måte.

Men selv om handlingen er spennende, blir den også overlesset og litt rotete, sannsynligvis fordi dette er første bok av seks og mange konflikter skal etableres, personer skal introduseres og tråder skal legges ut.

Med andre ord er det gode muligheter for at neste bind, «Fantomsmerte», vil leve opp til alle forventningene som debutboka fikk lagt på sine skuldre.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 1. mars 2010.

Lovende nykommer