Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lovende teaterøvelse

Lyrikeren Wetle Holtan med skrivetrening i Beckett-land. Med Robert Kjærstad i hovedrollen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi er i et kaldt rom i et kaldere, dødere landskap. I rommet sitter en mann alene og husker tilbake til da de var flere der. Først var de to - og ei flue. Så ble de tre, ei kort tid. Og så finnes bare én. Selv flua er død. Det er vår verdens ende.

Det er ingen tvil om hvilken tradisjon Wetle Holtan skriver seg inn i. Dette er teater inspirert av Samuel Becketts språkverden, slik vi kjenner den fra «Mens vi venter på Godot», og både handling og stemning er helt etter Samuels bok.

Smuck, overbevisende spilt av Robert Skjærstad (kjent fra filmene «Budbringeren» og «Amatørene»), har en kassettspiller (og fortsatt batterier!). Buss ( Mai Lise Rasmussen ) har kontroll på kortstokken, her spilles det etter hennes regler. Det går bra til den fremmede Grint ( Yngve Berven ) kommer inn fra kulda. Det siste paret på jorda blir plutselig en trekant. Eller firkant, hvis du regner med flua.

Dette er et dramatisk terreng som ofte blir oppsøkt av nye dramatikere, og som drama er det mer lovende i rytme og språk enn i tematikken. Men skuespillerne får og gir liv til sine karakterer, og som dramatisk øvelse er det en lovende start. Finner Holtan neste gang sitt eget univers, utenfor Becketts rammer, blir det mer spennende.

Det Åpne Teaters sideromsoppsetninger er raske produksjoner, der skuespiller og instruktør prøver i ni dager. Den etter forholdene høye skuespill- og regikvaliteten (Franizsca Aarflot) bør være til ettertanke for norske institusjonsscener, med sin standardprøvetid på åtte uker.

Hele Norges coronakart