POPULÆR: Danske Jesper Christensen og norske Anders Baasmo Christiansen i årets store seersuksess, dramafilmen, «Kongens nei». Foto: Paradox Film / Nordisk Film Distribusjon
POPULÆR: Danske Jesper Christensen og norske Anders Baasmo Christiansen i årets store seersuksess, dramafilmen, «Kongens nei». Foto: Paradox Film / Nordisk Film DistribusjonVis mer

Lover 50 mill. til norsk film: - Nå prioriteres Hollywood, ikke Norges filmbransje

Arbeiderpartiets Arild Grande er ute i god tid før stortingsvalget, og frir til det norske filmmiljøet. Til sammen 50 millioner kroner til norsk film, lover han.

- Vi ønsker å øke Norges filmfond med 40 millioner kroner, og gi 10 millioner til regional filmsatsing. Kulturbudsjettet til regjeringen prioriterer Hollywood, ikke norsk filmbransje, sier kulturpolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Arild Grande til Dagbladet.

Torsdag legger Arbeiderpartiet fram sitt alternative statsbudsjett, og innenfor kulturpolitikken lover de gull og grønne skoger overfor norsk filmbransje i åra framover.

Lang liste

Pengesekken hevder de skal gå til «økte samproduksjon- og produksjonstilskudd, insentiver for etterproduksjon i Norge, lokale film- og kinotiltak, filmfestivaler, teksting av dubbede filmer og drifting av cinemateker utenfor Oslo».

LOVER PENGEPOTT: Arild Grande i Arbeiderpartiet. Foto Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
LOVER PENGEPOTT: Arild Grande i Arbeiderpartiet. Foto Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

I tillegg ønsker Ap å kompensere for filmfondbidraget på 11 millioner kroner fra TV 2 som forsvinner når kanalen takker nei til regjeringens allmennkringkasteravtale.

- Men holder 40 millioner kroner?

- Det er en start og et steg i riktig retning og vil bidra til flere produksjoner, sier Grande som forteller at Arbeiderpartiet nå er i ferd med «å utvikle et nytt kulturløft».

- Må bruke penger

- Hvor skal dere hente pengene fra?

- Vi ønsker en ny og offensiv strategi med høye ambisjoner på vegne av norsk kultur og skapere. Det handler om en vilje til å bruke penger, fortsetter han.

Arbeiderpartiet høster ikke overraskende støtte fra filmmiljøet.

- Ved ikke å kompensere for TV 2-bidraget mister filmfondet i realiteten 3 millioner kroner, sier Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Spiser norsk kultur

Samtidig vil regjeringen øke insentivordningen, med formålet om å trekke store utenlandske filmproduksjoner til Norge, fra 45 til 55,8 millioner kroner. Hollywoodfilmatiseringen av Jo Nesbøs «Snømannen» tok mesteparten av støtten i år.

- Regjeringen lovet at insentivordningen ikke skulle gå på bekostning av norsk film. Filmfondet er grunnmuren i norsk filmpolitikk, men sånn som det er nå spiser insentivordningen norsk filmkultur, sier Urfjell.

- Dere ønsket også sterkt en insentivordning, blir dere aldri fornøyd?

- Vi blir fornøyd når insentivordningen blir en reell ordning og ikke spiser av eksisterende tilskudd. Nå fores den av samme pengesekk som går til norsk film. Vi ble lovet at den ikke skal spise av filmfondet, men nå gnafser den i seg 3 millioner, sier Urfjell.

Holdes i Norge

Regissøren bak en rekke store, norske seersuksesser, Per Olav Sørensen («Nobel», «Kampen om tungtvannet»), mener det er viktig å diskutere hvor norske kulturpenger skal gå. Deler av «Nobel» ble eksempelvis spilt inn i Praha.

REGISSØR: Per Olav Sørensen, mener kultur er en god investering. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
REGISSØR: Per Olav Sørensen, mener kultur er en god investering. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Når Hollywood tar insentivpotten og vi drar til Praha så er egentlig ikke det særlig bra for det norske produsentmiljøet. Vi må sette oss ned sammen og snakke om hvor pengene skal brukes. Minst mulig må ut av Norge, sier Sørensen til Dagbladet.

- Støtte til film og tv er ikke penger ut av vinduet, for den går til arbeidsplasser. Pengene går til snekkere, skuespillere, elektrikere og sjåfører. Vi legger igjen penger i lokalmiljøer, så å investere i tv- og filmindustri er smart. Du får mye igjen, sier regissøren.

Samme miljø

Sørensen mener også at det i større grad kan være lurt å lose tilskuddene mot store tv-produksjoner.

- Det vil vise at man henger med i utviklingen. Det er ikke særlig forskjell på store tv-serier og film i 2016. Det er de samme fagfunksjonene og det samme miljøet. Vi må innse at det har skjedd en endring, sier Sørensen.

Statssekretær i kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen, hevder at regjeringen på sin side foreslår å bruke 800 millioner kroner på ulike filmtiltak i 2017.

- En økning

- Det er en økning i forhold til inneværende år. Filminsentivordningen har vært en suksess som i flere år har vært etterspurt av bransjen selv, fordi den i tillegg til å gjøre Norge attraktivt som filmland også øker og fører til større etterspørsel etter nasjonal filmkompetanse, sier Folke Fredriksen til Dagbladet.

- Ordningen utnytter også den eksisterende kapasiteten i norsk filmbransje. Dette budsjettet inneholder også en storsatsing på kreativ og kulturelle næringer, som vil komme filmbransjen til gode, fortsetter statssekretæren.